Alle vet eller burde vite at staten Israel er en moderne oppfinnelse, opprettet som følge av en del vestlige lands dårlige samvittighet for jødeutryddelsene under den annen verdenskrig. Og kanskje også for å slippe å se de gjenlevende i øynene, levere tilbake eksproprierte eiendommer, kunstverk og annet løsøre.

Men der Israel ble anlagt ble andre jaget bort. Disse menneskene lever fremdeles som flyktninger i Israels naboland på tredje og fjerde generasjon – klumpet sammen i flyktningleire finansiert av FN. Her pønsker de (naturligvis) både på hevn og hvordan de skal få tilbake det som en gang ble tatt fra dem.

Det hører også med til historien at Israel ikke var fornøyd med størrelsen på det landområde de ble tildelt, men har tusket til seg stadig større område ved å okkupere nabolandenes landområder. Disse har naturlig nok protestert på dette, blant annet ved å gå til krig mot Israel, men på grunn av sistnevntes overlegne militære styrke og unike politiske situasjon som USAs lille kjæledegge, har det vært som å gå til angrep på selveste kjempen Goliat. Med andre ord helt håpløst og fullstendig nytteløst. Det er per definisjon Israel som har rett, uansett hva staten måtte finne på av faenskap.

Blant gruppen av rabiate og hevntørste arabiske flyktninger er det imidlertid at den såkalte ekstreme islamisme har vokst frem – den som søker å få lagt staten Israel i ruiner og plage alle dem som støtter denne røverstaten – med USA i spissen – til de innrømmer feilgrepet og gjør om på det fatale vedtaket som ikke en gang ble fundert på eksistensen av et tidligere Israel eller en annen jødisk stat. En gang for tusenvis av år siden holdt noen jøder et rike samlet i ca 100 år. Det er alt. Men skal det være god grunn nok til å etablere et ”Lebensraum” for en stat hovedsakelig bestående av vestlige immigranter? Og hva med de som er blitt fortrengt som følge av dette?

Det sies ofte at en urett ikke blir opphevet av å begå en ny urett. På den annen side ville aldri staten Israel ha blitt opprettet, dersom man visste hvilke katastrofale konsekvenser det ville medføre, ikke bare for nabolandene i Midtøsten, men også for vestlige allierte av Israel og USA. På samme måte som det ikke er noen skam å snu når påskefjellet viser seg fra sin grimme side taper man heller ikke ansikt ved å si: Israel var et feilgrep. Vi forutså ikke at israelerne ville kaste ut dem som allerede bodde der og annektere deres jord og eiendommer. Vi forutså heller ikke hvordan de ville ligge i krig med sine naboer og oppføre seg som naboen fra helvete med en tilnærmet paranoid beskyttelsestrang bygget på grunnregelen om at angrep alltid er det beste forsvar.

Israel er ikke den eneste kunstige etterkrigsstat. DDR, det tidligere Øst-Tyskland var en annen. Der falt imidlertid muren sent på 1980-tallet. Og senere har også Sovjetunionen og Jugoslavia gått inn i historien som midlertidige stater. Israel vil med andre ord bare føye seg inn i rekken av statsdannelser som likevel ikke viste seg å ha livets rett. Rett kan ikke bygges på urett. Kanskje det er på tide å gi landene i Midt-Østen tilbake de områdene som ble tatt fra dem?

DD

Vurdert til: av 13 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Til tross for At Siv Jensen helt sikkert har en populistisk agenda med sine siste kritiske uttalelser av muslimsk tankegang i Norge, betyr det ikke at hun nødvendigvis tar feil i alt hun sier. Og frykten for ikke å fremstå som politisk korrekt bør ikke hindre noen i å kunne drøfte temaer som oppfattes som politisk delikate eller vanskelige. Det er derfor vi har ytringsfrihet. Og den er til for å brukes.

Hvis vi ikke avstår fra frie ytringer, av såkalt respekt for andres politiske og/eller religiøse holdninger. Men da har vi allerede trådt ett skritt tilbake, i forhold til ytringsfriheten. Og det er nettopp det de vil, de som kjemper for et verdensomspennende islamsk rike. Det setter respekt for religionen foran hensynet til den personlige ytring. De dyrker ikke individualisme, men en kollektiv underdanighet. Og verst går det ut over kvinner.

De skal styres og kontrolleres, blant annet gjennom påkledning, begrenset bevegelsesfrihet og arrangerte ekteskap. Som eksempel på dette kan nevnes det pakistanske miljøet i Oslo, Norges største innvandrergruppe. De første kom til landet allerede på begynnelsen av 1970-tallet og burde således ha vært godt integrert i den norske kulturen. Statistikken viser imidlertid at de blir stadig mindre integrert samtidig som kolonien vokser. Det vanligste guttenavnet i Oslo er ikke lenger Jan, men Ali.

De gifteferdige ungdommene gifter seg imidlertid verken med nordmenn, andre etniske grupper eller med hverandre. Stikkordet er import. For mer enn 90 pst av dem henter seg en ektefelle fra landsbygda i Pakistan. Og på den måten står integreringen i Oslo bom stille mens den pakistanske kolonien blir stadig flinkere til å stå på sine såkalte rettigheter. I respektens navn gir vi altså etter.

Det er ikke bare snakk om å tillate uniformert kvinnelig politi å bære hijab. Det gjelder også barn, særlig jenter, som blir holdt unna gymnastikkundervisning og skoleturer. På en norsk skole, der norske elever er i mindretall, tillates elevene å dusje med klærne på, av respekt for innvandrerungdommenes innlærte negative syn på egen kropp. På en annen skole dissekerer man ikke lenger svinehjerter, til tross for at disse har størst likhet med menneskehjerter, som man egentlig ønsker å se nærmere på, av respekt for muslimske ungdommers aversjon mot å ta i styggedommen. Og alle kjenner vel nå til historien om bildet av en gris som ble fjernet fra en barneavdeling på et sykehus i Vestfold, igjen av respekt for muslimers syn på griseriet.

Verre er det at en stor gruppe unge pakistanske piker lever som annenrangs borgere i et samfunn der den individuelle friheten til å velge sitt eget liv betraktes som en selvfølge. De mangler totalt denne grunnleggende friheten. De får ikke en gang flytte hjemmefra før de skal gifte seg. Og ikke med en de har valgt selv, men en ektefelle foreldrene deres har funnet frem til, basert på egne behov for allianseoppbygging. Dette har pågått i flere år uten at verken kvinnesaksforkjempere eller politikere har gjort noe som helst for å bryte den onde sirkelen. I mellomtiden brer det middelalderske synet på familie, samfunn og religion stadig mer om seg. Det kan det gjøre fordi vi viker stadig litt mer på alle fronter, av respekt for andres normer og verdier. På den måten vil det bare være snakk om tid før vi alle bøyer oss i støvet i retning Mekka!

 http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=581430

Vurdert til: av 143 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Takk for utmerkelsen, kjære Isdronning. Jeg skal straks henge den på bloggveggen min. Jeg vil samtidig benytte anledningen til å takke begge de to som trofast leser alt jeg skriver og ikler seg forskjellige identiteter når de legger igjen en kommentar. Uten dere ville jeg ikke ha vært her hvor jeg er i dag, bokstavelig talt. Tusen millioner takk. Dette er en umåtelig stor dag i min bloggkarriere

Ting du ikke visste om Deathdealer:

1. Jeg har alltid gått mine egne veier. Ikke nødvendigvis fordi jeg har valgt det selv. Det har bare blitt sånn. Jeg har et medfødt gotisk sinn. Jeg slipper derfor å kle meg ut. Jeg bare er sånn.

1. Som barn og ungdom var jeg med i diverse teatergrupper. Pussig nok endte jeg alltid opp med rollen som heks, onde fe eller stemor. Høydepunktet i min skuespillerkarriere kan i ettertid sies å ha vært i et stykke jeg spilte sammen med Sven Nordin. Jeg har selvfølgelig også medvirket som statist i norsk film.

1. En gang kledde og sminket jeg barna mine som små vampyrer før jeg sendte dem i barnehagen – med den følge at vi skremte skitten ut av alle de rosa og lyseblå ungene. Selv har jeg vandret rundt i Romas gater, kun iført toga og sandaler. Naturligvis i edru tilstand. Hva man gjør i fylla gjelds ikke.

1. Jeg har tatt meg inn på steder jeg vanligvis ikke ville hatt adgang til ved å utgi meg for en annen en den jeg er. Det er langt lettere enn man skulle tro. Det gjelder bare å beholde maska og tro på seg selv.

1. I ett år sparte jeg på husholdningsbudsjettet ved å snike på trikken. Jeg overlevde til og med en storkontroll – uten å bli tatt. Kontrollører er med andre ord like sløve på jobb som resten av de kommunalt ansatte.

1. Jeg har innvilget meg selv personlig medlemskap i EU. Jeg slipper derfor å forholde meg til norske tollregler med videre. Det er EUs regler som gjelder for meg.

1. Jeg er i innspurten med av min bok om VGB!

Utfordringen min går til:

1. Adolph i Fyrtårnet
2. Pomeriposa

1. Kopier Award’en på bloggen din (kopier den ved å klikke på bildet og lagre den, helst i mappen for dine bilder).
2. Link til personen som ga deg Award’en.
3. Fortell 7 interessante fakta om deg selv.
4. Velg 7 andre bloggere som du sender Award’en videre til.
5. Link til deres blogger.
6. Legg igjen en kommentar i bloggen deres, så de får vite om Award’en.

Øvrige bloggere kan sende inn søknad om å få motta utmerkelsen. Disse vil bli vurdert fortløpende etter hvert som de kommer inn.

DD

Vurdert til: av 17 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Statistikk viser at annengenerasjons pakistanere, oppvokst i Norge, ser ut til utelukkende å hente ektefeller fra foreldrenes hjemland. Og hvorfor skjer dette? Jo, fordi det gir familien øket status og økonomiske fordeler.

Så lenge de enorme økonomiske og sosiale forskjellene mellom Norge og Pakistan består, vil ikke dette mønsteret endre seg uten at det eventuelt blir forhindret ved lov. At ungdommene blir brukt som visum og inngangsbillett til det norske samfunnet synes ikke å affisere foreldrene deres i nevneverdig grad.

Men hvordan skal det norske samfunnet forholde seg til en stadig økende befolkningsgruppe som ikke snakker noe særlig norsk, ikke ønsker å omgås nordmenn, men vil kreve stadig større respekt for sine egne verdier og måte å leve på?

Vi ser allerede tydelige tegn – som i seg selv ikke representerer noen trussel, men på sikt beveger det norske samfunnet mot mindre åpenhet og tradisjonelt fellesskap: Egne gym- og badedager for muslimske kvinner, rett til å unnlate å sende skolebarn på klasseturer og ekskursjoner der foreldre ikke har kontroll på hva deres barn kan finne på, toleranse overfor heldekkende klesplagg for kvinner osv.

Jeg vil karakterisere det som reinspikka rasisme når pakistanske foreldre nekter barna sine å være sammen med etnisk norske barn, når de omtaler norske jenter som horer og ser med forakt på “den norske levemåten”. Når muslimske ungdommer mener at man må regne med å bli banket opp, dersom man trykker karikaturtegninger av profeten Muhammed, begynner jeg å tvile på om pakistanere i Norge har valgt rett land å bosette seg i.

Så lenge andregenerasjons pakistanere ikke en gang ser ut til å ville gifte seg med hverandre, men konsekvent tyr til “ferskvarer”, bør det norske samfunnet sette foten ned – ikke på grunn av de uheldige sidene ved fetter- og kusineekteskap, men fordi vi ikke ønsker at denne befolkningsgruppen – med sin manglende respekt for levemåten i det landet de har valgt å bosette seg i – skal vokse seg stadig større og mektigere.

Og det kan gjøres på en enkel og grei måte: Nekte familiegjenforening i Norge, begrunnet ved at ekteskapet ser ut til å være inngått med økonomisk gevinst for øyet!

 http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=589225

 http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=589153

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=590938

Vurdert til: av 64 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

To norske barn er blitt hjulpet til en etterlengtet frihet av to forsvarsansatte, enten frivillig eller mot betaling. Og alle hjerter burde glede seg – for det hele endte heldigvis godt, uten synlige skader og tap av menneskeliv.

Men i stedet for å uttrykke glede og takknemlighet på familiens vegne, uttrykker Byråkraten tvil om aksjonen faller inn under regelverket for lydige soldaters tillate gjøren og laden på fritid, i helger og ferier, så vel innenlands som utenlands, innbefattet land som Norge ikke har noe militært, forretningsmessig eller diplomatisk samkvem med. For intet brudd er større enn et brudd på selveste Regelverket – det eneste bruddet som kvalifiserer til offentlig halshugging i det statlige byråkrati.

I stedet for å berømme sjøheltene for å sette egne liv på spill i den hensikt å redde andres, arbeider Byråkraten for å mistenkeliggjøre deres handlinger og tilsmusse deres ettermæle. For er det en ting som ikke tåles, så er det at noen behandler regelverket skjønnsmessig og setter sin lit til hjertets følelse og sinnets forstand.

Tenk om Gutta på Skauen hadde bøyd seg for regelverket – hvor hadde Norge vært i dag? Og har noen hørt om Byråkraten som ble premiert for vågemot, heltemot eller kreativitet? Har byråkratiet som organisasjon på noe tidspunkt løftet et samfunn videre – eller er det heller slik at det ligger som en klam hånd og forsøker å hindre dem som tør, vil og kan?

DD

 http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=589187

 http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=597899

 http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=597738

 http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=597419

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=597402

Vurdert til: av 63 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg har alltid vært fascinert av reptiler. Slanger, krokodiller, øgler og skilpadder. Det er imidlertid ulovlig å holde reptiler i Norge, i motsetning til Sverige, der alle vi slangeelskere henter våre etterlengtede kjæledyr.

Jeg har en 3 meter lang kongepytonslange, ved navn Monty. Etternavnet gir seg selv: Python. Det er en kvelerslange, så den er ikke giftig. Men, man skal være litt forsiktig med å legge ham rundt halsen, han er som en eneste stor, sterk, altomfattende muskel.

Slanger er intelligente og sosiale dyr. Monty elsker å snuse på meg med tungen sin og smyger seg varsomt rundt kinnet mitt, når jeg koser og kjæler med ham. Mange innbiller seg at slanger er kalde og sleipe. Saken er imidlertid den at de er varme, tørre og glatte i skinnet. De er myke og behagelige å klappe på. Og ganske lekne.

Monty bor i et såkalt terrarium, et slags glasskap som er montert på den ene stueveggen min. Det ser flott ut, mye stiligere enn et akvarium med gullfisk. Jeg har vurdert å få meg noen edderkopper også og kanskje en skorpion. Hittil har jeg latt være, fordi disse dyrene er langt mer krevende enn en pytonslange.

Det eneste som kan være litt kjipt med slangehold er selve foringen. Monty må ha mat hver 14 dag og maten bør helst være levende. Ellers risikerer jeg at han ikke vil ha den. Tidligere drev jeg med oppdrett av mus og rotter, men nå kjøper jeg bare hamstere og kaniner direkte fra dyrebutikken. Hittil har ikke eieren spurt meg om hva jeg skal med kaninungene, som jeg regelmessig kjøper, men kom ikke og fortell meg at han ikke vet hva jeg skal bruke dem til.

Jeg slipper bare kaninen ned i terrariet til Monty og så ordner han resten selv. Jeg har sett på en gang, men syntes ikke det var noe særlig. Det er naturens gang, men jeg liker det ikke. Derfor forer jeg helst Monty, når jeg likevel skal ut et ærend.

Det er med andre ord mye mindre arbeid med reptiler enn med for eksempel en katt eller hund. Og selv om ingen tror meg, de fungerer utmerket godt som kjæledyr!

DD

http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=589231

Vurdert til: av 22 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg skjønner aversjonen mot burkaer. Dette fordi man ikke kan vite sikkert hvem eller hva som befinner seg inni den. Ei heller om tilsløringen er frivillig eller fremkommet som følge av religiøs og/eller kulturell tvang. Det enkleste hadde således vært å forby all bruk av burka i det offentlige rom. Men hva så med den videre grenseoppgang? Skal det være lov til å gå med klovnedrakt, men ikke burka – eller skal all forkledning forbys fordi den er med på å tilsløre den maskertes identitet?

Hva om jeg ifører meg mine grønne kontaktlinser, røde viltre parykk og klær ingen i min bekjentskapskrets vil identifisere meg med – skal jeg da kunne arresteres fordi damen på postkontoret stiller spørsmål ved min identitet? Jeg skjønner at hun reagerer på finlandshetter, fordi dette er ransmenns favorittplagg nummer én, men hun har foreløping ingen skjellig grunn til å frykte verken rød parykk, klovnedrakt eller burka.

Det betyr ikke at burka er helt greit i absolutt alle situasjoner, men man må som alltid se an den konkrete situasjonen, ikke si tvert nei til all bruk – et nei som i henhold til overnevnte resonnement også bør få konsekvenser for alle mulige former for utkledning. Som lærer ville jeg f eks betakket meg for å undervise burkaer, fordi øyenkontakt og kroppsspråk er viktig i forhold til læringsprosessen. Burkaen hindrer kommunikasjonen mellom lærer og elev og bør derfor forbys.

I situasjoner der man må fremvise legitimasjon bør man i det minste kreve at vedkommende letter på burkaen, slik at det kan bekreftes at samme person befinner seg inni som på legitimasjonspapiret. Men å skulle forby burka i skog og mark vil være tull. For bruker ikke jegere også kamuflasje for ikke å skremme viltet? Det samme med finlandshette. Særlig i fjellet en kald vinterdag. Der har den en funksjon og bør selvfølgelig tillates. Men kanskje ikke i banken en travel ettermiddag?

 http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=589101

 http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=583639

 http://www.tv2nyhetene.no/utenriks/danmarks-regjering-ut-mot-burka-og-niqab-3121264.html

 http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=599999

 http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/raner-valgte-feil-adresse-under-ransoevelse-3040176.html

Vurdert til: av 141 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Så leser jeg boken, skrevet av Lewis Caroll, om Alices opplevelser i Eventyrland. På originalspråket (engelsk) og i uforkortet utgave. Boken er for øvrig eldgammel. Den kom ut i 1865 og regnes som forløperen til den senere fantasy- litteratur. Og det er da det slår meg – hvilken himmelvid forskjell det er på norsk og engelsk barnelitteratur.

For mens engelske barn har kunnet kose seg med spenning og fantasi, har norske barn blitt oppflasket på politisk korrekt barnelitteratur som går den tidligere DDR – staten en høy gang. Tenk bare på Aurora i blokk Z med hjemmeværende far og utearbeidende mor og dyrene i hakkebakkeskogen som ble presset til å avstå fra sine egne naturlige drifter og spise gulrøtter mens magen skrek etter rått kjøtt. For ikke å snakke om selveste riset bak speilet: Tante Sofie.

Nei takke meg til engelske barnebokforfattere som Roald Dahl (Heksene, Charlie og sjokoladefabrikken, Danny og den store fasanjakten, Matilda, Georgs magiske medisi med flere), C. S. Lewis (Narnia-bøkene) og selvfølgelig selveste J.R.R. Tolkien (Hobbiten, Ringenes herre med flere). Min datter gikk for øvrig i barnehagen, da jeg første gang leste Ringenes herre høyt for henne. Vi trengte så visst ingen hjelp av en trekvist for å begi oss inn i fantasiens rike. I senere tid har vi fått hele serien om Harry Potter og alt det der, men det får bli et eget kapittel.

Min svigermor nektet i sin tid å lese høyt for mine barn om Georg og hans magiske medisin. For dem som ikke kjenner historien, kan jeg røpe at den handler om en liten gutt som prøver å få tatt rotta på sin høyst ufordragelige bestemor. Hun er virkelig ufordragelig, så hun får bare som fortjent. Men det ble i overkant mye for min svigermor som tok seg personlig nær av det hele. Men hun var ikke alene. Barnehagen nektet å lese om Rydiger, den vesle vampyren, og barneskolen la ned veto til forslaget om å lese høyt fra Heksene i skoletimen.

Oppbyggelige barnebøker – et idealisert speilbilde av vårt eget samfunn – beregnet på å forme den oppvoksende slekt til gangs mennesker er kjedelige og lite utfordrende intellektuelt sett. Barnebøker bør stimulere barns (og voksnes) egne fantasi og evne til kreativ tenkning. For husk: Den som har begge beina på jorden, står dønn stille!

DD

Vurdert til: av 12 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

På grunn av en gammel slitasjeskade har vår alles kjære kronprinsesse beklageligvis sett seg nødsaget til å avstå fra sin deltakelse ved årets kommende olympiske leker i Vancouver. Det blir for slitsomt. Dette til tross for at de fleste langtidssykemeldte sannsynligvis hadde takket ja og svært gjerne til en tilsvarende OL-billett. For det kreves ikke så mange krefter for å glo, verken på skjermen eller live.

Tilfellet Mette-Marit viser dermed på det grelleste hvordan arbeidslivet i praksis ekskluderer alle dem som ikke er i stand til å yte 100 prosent eller mer. Kan man ikke stå på for fullt, er det bedre å bli hjemme. Ingen har bruk for dem som ikke kan henge med i svingene og stå på for fullt.

Som kronprinsessens faste lege ville jeg imidlertid ha blitt aldri så lite mistenksom. For det synes å ha utviklet seg et mønster for når sykdom og skade dukker opp og setter en effektiv stopper for hennes arbeidslivsdeltakelse. Påfallende ofte gjelder avlysningene oppdrag som inkluderer lange flyreiser – men ikke viktige oppdrag, slik som sultne barn i Afrika, bare hyggeoppdrag på linje med OL i Vancouver. Hun lider selvfølgelig flyskrekk.

Flyskrekk er den eneste diagnosen som eventuelt bør kunne frita en arbeidstager for fullt fritak som tilskuer under de olympiske leker. Man kan bli fraktet i ambulanse og beskue det hele fra en rullestol. Man kan kutte ut taler og cocktailselskaper og nøye seg med å glo. På den måten viser man både arbeidsgiver og resten av verden at man ikke er den som gir opp, men yter det lille man kan. Det er det som er inkluderende arbeidsliv i praksis.

Det er noe som heter at på seg selv kjenner man andre. Til en annen gang vil jeg anbefale en halvliter på Gardermoen før avgang samt vesken fylt opp med små usynlige flasker til kroner 25,- pr stk, i tilfelle flyvertene er gjerrige på børsten og/eller man vil vekke minst mulig oppmerksomhet. God bedring!

DD

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=597757

Vurdert til: av 53 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

For den som ikke vet hva en AFP-er er, så kan jeg fortelle at det er en person – fortrinnsvis mann i sin beste alder og tilhørende dessertgenerasjonen som har surfet på alle de økonomiske topper velferdssamfunnet hittil har kunnet oppdrive etter 2. verdenskrig – som har rett til avtalefestet pensjon, det vil si å gå av med ære og full lønn i en alder av knappe 62 år.

I og med at AFP-eren stort sett ikke har gjort annet enn å flytte papirbunker og vandret rundt i ørkesløse møter i hele sitt yrkesaktive liv, tilhører han neppe sliterne og kan med overveiende stor sannsynlighet se frem til mange gode friske år i lang tid fremover. Det er med andre ord ikke urimelig at han skal kunne gå av i en alder av 62 år, han har i hvert fall helse til å kunne bruke pensjonisttilværelsen til noe fornuftig.

Det er annerledes med sliterne, menn og særlig kvinner i omsorgssektoren som jobber, sliter og løfter helsa av seg i god tid før fylte femti. De når ikke en gang frem til den avtalefestede pensjonsalderen, de er havnet ut i uføret – på trygd – for lenge siden. Men det er likevel denne gruppen som nå må betale gildet og nøye seg med enda mindre fordi dessertgenerasjonen aldri kan få nok. Hvor ligger den politisk sosialdemokratisk korrekte tankegangen i dette? Og hvor blir det av SV? Var det derfor Kristin Halvorsen gikk av som finansminister? Kanskje har hun den minste lille rest igjen av skamfølelse i seg, tross alt?

Selvfølgelig bør man se på sykelønnsordningen. Men da ut fra et perspektiv om hva som fører til at mange faller så til de grader utenom at de endatil blir uføre av det – og hvilke helsefremmende tiltak kan og bør man iverksette for å få flest mulig i arbeid. Hvem kan med hånden på hjertet si at det å tilby syke og midlertidig uføre en enda mer usikker økonomisk hverdag vil komme til å bedre deres helsetilstand? Er det ikke heller slik at økonomiske bekymringer som regel fører til en psykisk ekstrabelastning?

Tidligere lærte man at det var ufint å slå dem som allerede ligger nede. Men det var før dessertgenerasjonen, med Stoltenberg og venner, kom til makten og forsynte seg med de siste restene av velferdsgodene og lot samfunnets svakeste tørke opp all dritten etter seg!

 http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=597582

Vurdert til: av 303 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende