Lørdag går årets birkebeinerrenn av stabelen, fra Rena til Lillehammer, en strekning på 5,4 mil som blir betegnet som dødshardt. Birkebeinerrennet er således ikke noe for pyser, men for menn som tåler en støyt, er vant til å stå han av og har trent intenst like siden fjorårets renn. Det gjelder å slå sin personlige rekord fra i fjor.

Men, til forskjell fra i fjor, så har ikke opptakten i år vært den samme fokusering på maskulin muskelkraft, jernvilje og utholdenhet. Kvinnene har begynt å bry seg på en særdeles ubehagelig måte. Ikke bare labber en hvilken som helst dum blondine til Nordpolen, men de setter like godt utfor Holmenkollbakken som om det skulle være en hverdagslig sak og ikke en aktivitet forbeholdt spesialtrente menn. Og ikke nok med det – nå har glamourmodell og C-kjendis frk Meister jaggu meg meldt seg på Birkebeinerrennet. For som hun selv sier; hun gikk jo på ski som barn.

Nå kan det jo hende at frk Meister er litt av en spøkefugl. At hun ikke har tenkt å stille til dyst, men bare bruker anledningen til å flørte litt med menn, slik hun pleier. Men hva om hun tropper opp på startstreken iført ski og staver? Hva om hun virkelig gir seg i kast med de 5,4 milene fra Rena til Lillehammer – og ikke minst, hva om hun fullfører? Hva skal man i så fall tro om den store styrkeprøven – er det bare en gedigen bløff alt sammen? Er det slik at menn med overdimensjonert selvtillit og stort ego til alle tider har sådd blår i øynene på alle oss som beundrende har stått på sidelinjen – utleverende vannflasker og kopper med te med noe godt i til halsende og heseblesende menn med snørr under nesa – og lurt oss trill rundt utelukkende med den hensikt for øyet å heroisere seg selv?

DD

 http://www.vg.no/rampelys/artikkel.php?artid=592012

 http://www.vg.no/rampelys/artikkel.php?artid=592012

http://www.vg.no/sport/ski/langrenn/artikkel.php?artid=592002

Vurdert til: av 27 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Vår videregående skole har i flere år lagt vekt på sosiale tiltak, særlig på første trinn, slik at elevene allerede fra starten av skal bli så godt sammensveiset som mulig. Ett av tiltakene er å reise bort noen dager umiddelbart etter skoleårets begynnelse. Et annet er en tur til ett av landets vintersportssentre rett før påske.

Begge tiltakene er svært populære og har relativt høy oppslutning – ca 70 pst. Det er nemlig frivillig å bli med. Elevene kan ikke tvinges. Men hvilke elever er det som blir henholdsvis med og hjemme? I tillegg til skolens obligatoriske to nerder, som får panikkangst bare ved tanken på å skulle atskilles fra pc-en så mye som en halv dag, er det minoritetselevene – av begge kjønn – som blir hjemme. Jentene får ikke lov og gutta står sannsynligvis ikke på ski.

Tiltakene regnes imidlertid som svært vellykkede hva angår de etnisk norske elevene. Og de er tross alt, i hvert fall foreløpig, i overveiende flertall. På den annen side kan man neppe si at tiltakene fremmer integreringen av minoritetselevene. Tvert i mot understrekes det på en mer enn tydelig måte at minoritetselevene står på sidelinjen som en egen gruppe. De er der, men deltar ikke i den norske væremåten.

Spørsmålet er imidlertid om skolen burde ha funnet på noe annet enn å reise bort, med tanke på å skulle favne om alle elevene, ikke bare de etnisk norske. Hva skulle det i så fall være? Og ville det ha like god effekt? Og hva med elevene selv, dersom 70 pst av dem ønsker å fortsette i skolens tradisjonelle spor – skal deres ønsker settes til side på grunn av et mindretall som nekter å delta?

DD

 http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=591974

 http://www.vg.no/nyheter/innenriks/elevavisen/artikkel.php?artid=591925

 http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=587433

 http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=591880

 http://www.vg.no/nyheter/innenriks/elevavisen/artikkel.php?artid=591839

 http://www.vg.no/nyheter/innenriks/elevavisen/artikkel.php?artid=591839

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/elevavisen/artikkel.php?artid=591839

Vurdert til: av 21 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Alle vet eller burde vite at staten Israel er en moderne oppfinnelse, opprettet som følge av en del vestlige lands dårlige samvittighet for jødeutryddelsene under den annen verdenskrig. Og kanskje også for å slippe å se de gjenlevende i øynene, levere tilbake eksproprierte eiendommer, kunstverk og annet løsøre.

Men der Israel ble anlagt ble andre jaget bort. Disse menneskene lever fremdeles som flyktninger i Israels naboland på tredje og fjerde generasjon – klumpet sammen i flyktningleire finansiert av FN. Her pønsker de (naturligvis) både på hevn og hvordan de skal få tilbake det som en gang ble tatt fra dem.

Det hører også med til historien at Israel ikke var fornøyd med størrelsen på det landområde de ble tildelt, men har tusket til seg stadig større område ved å okkupere nabolandenes landområder. Disse har naturlig nok protestert på dette, blant annet ved å gå til krig mot Israel, men på grunn av sistnevntes overlegne militære styrke og unike politiske situasjon som USAs lille kjæledegge, har det vært som å gå til angrep på selveste kjempen Goliat. Med andre ord helt håpløst og fullstendig nytteløst. Det er per definisjon Israel som har rett, uansett hva staten måtte finne på av faenskap.

Blant gruppen av rabiate og hevntørste arabiske flyktninger er det imidlertid at den såkalte ekstreme islamisme har vokst frem – den som søker å få lagt staten Israel i ruiner og plage alle dem som støtter denne røverstaten – med USA i spissen – til de innrømmer feilgrepet og gjør om på det fatale vedtaket som ikke en gang ble fundert på eksistensen av et tidligere Israel eller en annen jødisk stat. En gang for tusenvis av år siden holdt noen jøder et rike samlet i ca 100 år. Det er alt. Men skal det være god grunn nok til å etablere et ”Lebensraum” for en stat hovedsakelig bestående av vestlige immigranter? Og hva med de som er blitt fortrengt som følge av dette?

Det sies ofte at en urett ikke blir opphevet av å begå en ny urett. På den annen side ville aldri staten Israel ha blitt opprettet, dersom man visste hvilke katastrofale konsekvenser det ville medføre, ikke bare for nabolandene i Midtøsten, men også for vestlige allierte av Israel og USA. På samme måte som det ikke er noen skam å snu når påskefjellet viser seg fra sin grimme side taper man heller ikke ansikt ved å si: Israel var et feilgrep. Vi forutså ikke at israelerne ville kaste ut dem som allerede bodde der og annektere deres jord og eiendommer. Vi forutså heller ikke hvordan de ville ligge i krig med sine naboer og oppføre seg som naboen fra helvete med en tilnærmet paranoid beskyttelsestrang bygget på grunnregelen om at angrep alltid er det beste forsvar.

Israel er ikke den eneste kunstige etterkrigsstat. DDR, det tidligere Øst-Tyskland var en annen. Der falt imidlertid muren sent på 1980-tallet. Og senere har også Sovjetunionen og Jugoslavia gått inn i historien som midlertidige stater. Israel vil med andre ord bare føye seg inn i rekken av statsdannelser som likevel ikke viste seg å ha livets rett. Rett kan ikke bygges på urett. Kanskje det er på tide å gi landene i Midt-Østen tilbake de områdene som ble tatt fra dem?

DD

 http://www.vg.no/nyheter/utenriks/midtosten/artikkel.php?artid=591970

 http://www.vg.no/nyheter/utenriks/midtosten/artikkel.php?artid=591928

 http://www.vg.no/nyheter/utenriks/midtosten/artikkel.php?artid=591836

 http://www.vg.no/nyheter/utenriks/midtosten/artikkel.php?artid=591819

 http://www.vg.no/nyheter/utenriks/midtosten/artikkel.php?artid=587620

 http://www.vg.no/nyheter/utenriks/midtosten/artikkel.php?artid=587518

 http://www.vg.no/nyheter/utenriks/midtosten/artikkel.php?artid=587456

 http://www.vg.no/nyheter/utenriks/midtosten/artikkel.php?artid=594237

 http://www.vg.no/nyheter/utenriks/midtosten/artikkel.php?artid=594175

 http://www.vg.no/nyheter/utenriks/midtosten/artikkel.php?artid=591600

 http://www.vg.no/nyheter/utenriks/midtosten/artikkel.php?artid=591550

 http://www.vg.no/nyheter/utenriks/midtosten/artikkel.php?artid=579795

 http://www.vg.no/nyheter/utenriks/midtosten/artikkel.php?artid=579783

 http://www.vg.no/nyheter/utenriks/midtosten/artikkel.php?artid=598398

 http://www.tv2nyhetene.no/utenriks/midtosten/israel-fortsetter-bygging-paa-vestbredden-3153827.html

 http://www.vg.no/nyheter/utenriks/midtosten/artikkel.php?artid=598127

 http://www.vg.no/nyheter/utenriks/midtosten/artikkel.php?artid=593817

Vurdert til: av 150 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jøder føler seg ikke lenger velkomne i Norge, sies det. De har ikke lenger den samme beskyttelse mot rasistiske holdninger som tidligere, mener de. Jeg føler meg heller ikke velkommen i Norge, selv om jeg er hvit, kristen og etnisk norsk. Men jeg står utenfor arbeidslivet og lever på smuler som staten føler de kan avse. Det rekker ikke til mer enn det nødvendigste, så jeg er utestengt fra alt det som kan bidra til å øke livskvaliteten – teater- kino- og restaurantbesøk, shopping, helgeturer til spennende byer i Europa.

Men jeg klager ikke så mye. Det er andre som har det langt verre enn meg. Jeg tenker på unge funksjonshemmede, ofte med lang utdannelse, som ikke en gang får prøve seg i arbeidslivet. Ingen vil ha dem, til tross for alle fine ord om inkluderende arbeidsliv. Alle som har vært i arbeidslivet en stund vet at alt klisset om inkluderende arbeidsliv er bare vrøvl. Når absolutt alt er konsentrert om effektivitet, har ingen av oss som trenger litt mer tid eller tilrettelegging noen reell mulighet til å bli ansatt. Vi lukter langtidsfravær lang vei. Og da foretrekker bedriftene å la være å ansette, fremfor å ansette feil person. Jeg vet det. Jeg har selv vært med på det, den gang jeg var arbeidsfør og innenfor.

Eldre mennesker, som ikke lenger kan klare seg selv, synes heller ikke å være velkomne i Norge lenger, i hvert fall ikke utenom de politiske partienes valgkamp. Så har da flere også tatt til orde for å eksportere sykehjemspasienter sydover, til land hvor det blir billigere for staten å finansiere pleie og opphold. På sykehjemmene avdekkes uholdbare tilstander med jevne mellomrom, uten at det får noen reelle konsekvenser over tid. Pleierne og de pårørende gjør så godt de kan, men holder kjeft av frykt for konsekvensene.

Eldre og funksjonshemmede er heldige på den måten at de kan vise til en konkret – og akseptabel – grunn til at de står utenfor samfunnet. Det er langt verre med de narkomane. De som står og henger nederst i Karl Johans gate. De som sjenerer både byens egne innbyggere og tilreisende turister. De som ale vil bli kvitt. For de er faktisk selv skyld i sin elendighet. De kunne bare latt være å begynne med narkotika. Eller i hvert fall ta seg selv i nakken, bli kvitt misbruket og begynne å yte noe tilbake til samfunnet. Men så enkelt er det vel dessverre ikke.

I tillegg har vi alle dem som lever sine liv i Norge, men i parallelle samfunn. Du finner dem verken i fødesels- ekteskaps- eller dødsannonsene. Heller ikke i lokale aktivitetstilbud eller på nærmeste shoppingsenter. De er der, men de er ikke her likevel. De omtales ofte som første-, annen- og snart tredjegenerasjons innvandrere. Er de velkomne i Norge så lenge de tviholder på sin egen kultur og retten til å praktisere sin religion på egne premisser? Og ikke minst – føler de seg velkomne i Norge?

Blant dem som tilsynelatende er innenfor – de som ser ut til å ha det bra og fikse det meste – finnes det også mange som likevel ikke føler seg akseptert på egne premisser. De mener seg mobbet, misbrukt, utnyttet, oversett, ikke tatt på alvor. De tøt ikke være seg selv, av frykt for omgivelsenes reaksjoner. Det gjelder ikke bare mobbing på skolen, men også på arbeidsplasser og innen familie- og vennekretsen.

Hvor mange er de egentlig, som føler seg fullt ut akseptert over alt og som kan utfolde seg selv på egne premisser, uten noen som helst negative sanksjoner? Er det ikke heller slik at de fleste mennesker sliter litt, i større eller mindre grad? Hva om hver enkelt særinteresse sluttet å fremme sine egne krav, men heller konsentrerte seg om å fokusere på andres behov? ”Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv!”, skrev Arnulf Øverland i ett av sine dikt. Og heri ligger vel den store utfordringen for de fleste.

 http://www.vg.no/nyheter/innenriks/elevavisen/artikkel.php?artid=587582

 http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=587534

 http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=587513

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=586510

Vurdert til: av 57 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

”Den Gule fare” er et politisk begrep som ble lansert på begynnelsen av 1900-tallet og uttrykte europeernes bekymring for kinesisk ekspansjon og ikke minst immigrasjon til Europa. Man så den hvite rase bli assimilert av den gule. Men så kom Mao med sitt kommunistdiktatur og satte en effektiv stopper for det hele. Og med innføringen av ettbarnspolitikken kunne alle europeiske rasehygienikere omsider puste lettet ut, i hvert fall for en stakket stund.

Men mens europeere har vært travelt opptatt med å utrydde jøder og forskanse seg mot den muslimske trussel, har kineserne stille og rolig bygget opp en effektiv industri og begynt å kolonisere Afrika på nytt. For til forskjell fra hva vestlige nødhjelpsorganisasjoner pleier å gi inntrykk av, så er faktisk Afrika et ressursrikt kontinent med enorme naturrikdommer og betydelig potensial. Og til forskjell fra europeere, som fremdeles skammer seg over sin fortid som koloniherrer, lider ikke kineserne av noen tilsvarende dårlig samvittighet, men synes det er for dumt å ikke ta kontroll der man kan.

Økonomer har for lengst avskrevet USA som noe økonomisk foregangsland. Man skal etter hvert være temmelig umoralsk og lite opptatt av den globale solidaritet for å kjøre rundt i overdimensjonerte og uøkonomiske amerikanske biler. Verdens børser lyser derfor allerede gult av skrekk for den trussel den kinesiske industrien utgjør for ikke minst den amerikanske, men også europeiske industri. Det er ikke lenger spørsmål om hvis, men når kineserne overtar verdensherredømmet. I første omgang industrielt, men deretter også kulturelt. For det er ikke til å benekte at det er svært mange av dem – langt flere enn ekstreme islamister!

DD

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=587421

 http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=587479

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/kina/artikkel.php?artid=587474

Vurdert til: av 66 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det er mye snakk om integrering, det vil si hvordan vi, nordmenn, skal legge forholdene best mulig til rette for at innvandrere skal kunne fungere best mulig i det norske samfunnet, i betydning assimilert. Den bakenforliggende tanke må altså være at de må bli som oss. Og så vil alt bli bra. Forhåpentligvis.

Men hva om diverse innvandrergrupper ikke ønsker å la seg assimilere inn i den norske væremåten? Hva om de ønsker å leve i samsvar med sin egen kultur, i Norge? Hva om de er godt fornøyd med å leve i et parallellsamfunn, der de pusler med sitt og vi med vårt? Hvordan forholder vi oss til det?

Parallellsamfunn er imidlertid ikke noe nytt i Norge. Vi bruker bare andre betegnelser, slik som arbeiderklasse, middelklasse og overklasse. Vi har finkultur og massekultur, og boligprisene sørger for at fiffen usjenert kan omgås hverandre mens sosialtilfellene konsentreres til kun to bydeler, så langt øst og sør for sentrum man kan komme uten å forville seg over til nabokommunen.

Problemet oppstår først når noen ønsker å krysse de usynlige barrierene, men blir forsøkt holdt tilbake og/eller blir nektet adgang på den andre siden. Dersom grensekrysninger utløser dramaer a la ”Romeo og Julie”, får vi et problem. Likeledes hvis en gruppe forakter en eller flere ”på den andre siden” i den grad at det fører til konflikter, vold og kriminalitet. Men ikke før.

Personlig har jeg ingen tro på likhet, i den forstand at vi alle skal tenke likt og oppføre seg likt. Jeg tror mer på individuelle forskjeller hva angår ønsker og behov. Og ingen vil leke med absolutt alle, men de fleste ønsker i hvert fall å leke med noen. Derfor betrakter jeg ikke uenighet som noen trussel, men et godt grunnlag for debatt og en mulighet til å komme videre. Konflikter løses ikke så lenge de ligger under teppet. De må opp på bordet.

Så lenge disse mekanismene fungerer har jeg absolutt ingenting i mot å leve i et parallellsamfunn. Snarere tvert i mot. Jo flere grupper som får leve slik de vil, desto bedre er det, for alle parter. Men jeg krever én ting: Gjensidig aksept og respekt!

DD

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=594254

Vurdert til: av 120 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

”Islamofobien er vår tids farligste ideologi og vi må tørre å sette halen på grisen”, skriver Marte Michelet i en kommentar i Dagbladet den 17.03.2008. Hun begrunner påstanden sin med at islamofobien ”kan gi grunnlag for høyreekstreme maktskifter vi alle bør ha mareritt om. Og når vi denne uka passerer femårsdagen for invasjonen av Irak, er det på sin plass å minne om hvor avgjørende islamofobien har vært for å rettferdiggjøre en ”krig mot terror” som har gjort verden farligere for oss alle”.

Første gang jeg leste om islamsk terror som en systematisk strategi for å vinne makt, var på slutten av 1980-tallet, mer enn 10 år før de spektakulære flykapringene over USA. Etter dette visste alle at det fantes ytterliggående muslimske terrorister, om enn kanskje ikke nøyaktig hvorfor.

Det er en kjent sak at USA gjerne går inn og støtter regimer i land de har egne økonomiske interesser. Araberland har olje og USA trenger olje. Derfor har USA gjennom årtier støttet regimer i flere araberland. Samtidig ble disse landene blitt utsatt for en systematisk vestligfisering, godt støttet av landets økonomiske maktelite, om enn ikke av presteskap og innbyggere generelt. Vestligfiseringen var et overklassefenomen. Fattige bønder gjette fremdeles sine sauer og levde som de hadde gjort i århundrer.

Mot slutten av 1900-tallet begynte imidlertid motreaksjonene å komme, som en blanding av frigjøringskamp fra eget økonomisk korrupt og utenlandsk regime, vern om egne kulturelle verdier – språk, religion, filosofi – og et glødende hat mot USA spesielt, i egenskap av superimperialist og representant for alle de verdier araberlandene tradisjonelt hadde vært i mot.

De senere års utvikling har vist oss at disse ytterliggående islamske terroristgruppene mener alvor med hensyn til sitt hat mot Vesten og vestlige verdier. De ønsker ikke å gi seg før de har gitt Vesten en skikkelig lærepenge. Hva de legger i det, vil jeg nødig tenke på. Men å kalle min og andres velbegrunnede frykt for islamsk terror med islamofobi, vitner etter min mening om en grenseløs naivitet.

Vi vet at de fleste muslimer ikke er terrorister. Men per i dag er det muslimske terrorgrupper som står for største terrortrusselen, i alle land, over hele verden. Det vi ikke vet er hvor mange skjulte sympatisører disse gruppene har. Hvor mange er de som bærer nag til Vesten, som føler at de er blitt undertrykt lenge nok, som ønsker å se sin verdensanskuelse komme til makten? Jeg vet ikke. Men jeg håper at vi ikke lar oss lure til å tro at bare vi gir etter og er imøtekommende nok, så vil alt bli bra. For da har vi tapt!

DD

 http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=594180

 http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=579870

 http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=579851

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=579810

Vurdert til: av 51 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg har ikke mye peiling på hoppsport. Sånn sett er det meg revnende likegyldig hvem som setter utfor hvor og hvorfor. Slik er det imidlertid ikke for norsk hoppsport. Her settes utøvernes sikkerhet, i første rekke kvinnenes, fremfor alt.

Og slik gikk det til at det var Bjørn Einar Romøren som først satte utfor den nye holmenkollbakken og ikke Anette Sagen, slik det først var bestemt. Med følgende begrunnelse:

”Det har vært planlagt hele tiden. Å sende Anette utfor uten å ha testet bakken først, ville være direkte uforsvarlig. Vi planla hele tiden å testhoppe. Det måtte vi gjøre, sier Gaustad til VG Nett.”

Hvorfor det skal være mer uforsvarlig å la en kvinne hoppe først enn en mann, er meg imidlertid totalt ubegripelig. Er det ikke hoppkunnskapene som teller?

DD

 http://www.vg.no/sport/ski/hopp/artikkel.php?artid=587490

 http://www.vg.no/sport/ski/hopp/artikkel.php?artid=598115

 http://www.vg.no/sport/ski/hopp/artikkel.php?artid=598104

 http://www.vg.no/sport/ski/hopp/artikkel.php?artid=593931

 http://www.vg.no/sport/ski/hopp/artikkel.php?artid=593916

 http://www.vg.no/sport/artikkel.php?artid=593890

 http://www.vg.no/sport/ski/hopp/artikkel.php?artid=593854

http://www.vg.no/sport/ski/hopp/artikkel.php?artid=593796

Vurdert til: av 11 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Selv om kunnskapsministeren i sin fundamentale mangel på vilje til å trenge inn i kompliserte problemstillinger velger å legge hijab-debatten på hattehyllen innerst i skapet, betyr ikke det at det grunnleggende problemet ikke består. For hva gir en hijab egentlig uttrykk for? Hvilken funksjon har den?

Hijabens funksjon går i korthet ut på å tildekke kvinnens hår, slik at hun skal kunne bevege seg fritt omkring i det offentlige rom uten å tiltrekke seg oppmerksomhet fra menn som a priori ikke kan styre sine seksuelle drifter. Logikken harmonerer i så måte med praksisen å utstyre kvinner med voldsalarm i stedet for å sette fotlenke på deres plageånder. Enn videre legitimerer det synet på menn som primitive dyr, ute av stand til å kontrollere sin egen seksuelle atferd. Hijaben gir således uttrykk for et forkvaklet menneskesyn, diskriminerende så vel for kvinner som for menn.

Som et plagg knyttet til seksualitet har hijaben sin naturlige funksjon i forhold til kjønnsmodne kvinner. Det er disse som skal være gjenstand for menns seksuelle begjær; ikke andre menn og ikke småjenter og guttebarn. På samme måte som guttebarn ikke blir utstyrt med hijab, burde det heller ikke være nødvendig å iføre pikebarna det, de skal jo likevel ikke være gjenstand for menns seksuelle lyster og begjær. Når småjenter helt ned til barnehagealder likevel blir “tvunget” til å gå med hijab – hva uttrykker i så fall det?

For noen år tilbake boikottet småbarnsmødre butikkjeder som solgte seksualiserte barneklær – topper med påskrifter som ”porn star” og lignende – og barnehagene fokuserte på det samme; klær skal være funksjonelle, ikke gi uttrykk for en voksen seksualitet barnet ikke har eller skal ha noe forhold til. Kanskje det er på tide å rette den samme oppmerksomheten mot hijaben? Eller hvordan skal man forklare en 7 år gammel pike at hun må iføre seg dette plagget slik at ikke alle de stygge onklene skal få lyst til å utnytte henne seksuelt?

Hijaben er porn-star-trøyens motstykke. Men begge plagg uttrykker den samme manglende respekt for barns seksuelle integritet gjennom sin stigmatisering av småjenter som objekter for voksne menns seksuelle begjær. Kunnskapsministerens parkering av hijab-debatten viser således at muslimske jenters frihet fra uønsket seksuell oppmerksomhet ikke tas på alvor. Enn videre at både barnehager og skoler ikke har skjønt symboleffekten av hijaben, alternativt ikke bryr seg!

DD

 http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=579756

 http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=598381

 http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=598381

 http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=593984

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=598316

Vurdert til: av 62 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det er ikke bare SV’s Kristin Halvorsen som misliker å se småjenter bli utstyrt med hijab og andre klesplagg som måtte være til hinder for naturlig leik og kroppsutfoldelse – eller bare gi uttrykk for foreldrenes religiøse og/eller politiske holdning. I så måte står vel det lilla sjalet i en særstilling i SV’s politiske historie. For jeg går ut fra at verken Kristin Halvorsen eller noen annen SV-politiker med respekt for sine barns personlige integritet noen sinne har latt sine barn iføre seg Palestina-sjal eller bære politiske plakater om saker de garantert ikke har peiling på.

Jeg formulerer meg slik for å vise at forbud mot det ene lett kan dra med seg det andre og at det alltid vil være vanskelig å trekke grenser. Og på en eller annen måte vil barn alltid være prisgitt sine foreldres politiske og religiøse verdier, hva enn de er aktive Frp-politikere eller medlemmer av det lokale menighetsutvalget. Vanligvis betegner vi imidlertid ikke foreldrenes innflytelse på barnet som uheldig påvirkning, men heller som familiens kjerneverdier. For alle barn antas å ha godt av et sett med moralske verdier i bunnen av skolesekken som skal gjøre det enklere for dem å håndtere selve livet.

Bortsett fra islamske verdier. For dem har vi på mange måter forståelig nok satt i vrangstrupen. Vi ser ikke lenger de positive sidene, bare de negative aspektene ved denne religionen. Uheldigvis har vi hatt religionsfrihet i Norge siden 1952, da landets grenser også ble åpnet for suspekte jesuitter, hvis livsmotto som kjent ligger i at hensikten alltid helliger middelet. Går vi drøyt hundre år tilbake i tid ville vi heller ikke ha jøder inn i landet. Det ville vi heller ikke ha i en kort periode på 1940-tallet, men den episoden er nå glemt eller fortrengt, alt ettersom hvordan man søker å vri seg unna det faktum at de ikke var som oss og derfor ikke hadde de samme rettigheter som kristelige nordmenn.

Men tilbake til skammens og skjenselens plagg; hijaben. De fleste av oss vil være skjønt enige om at den ikke hører hjemme verken i barnehagen, småskolen eller kanskje også ungdomsskolen. Det gjelder også muslimske mødre som ikke tør opponere mot fedrenes skikker. For ikke å snakke om småjentene som helst ville ha revet av seg det forbaskede plagget som bare er til hindring for den tidligere nevnte naturlige leik og kroppsutfoldelse. Noen av oss har imidlertid innsett at negative virkemidler sjelden skaper positive effekter. Det gjelder derfor å finne på noe annet, noe religiøst uangripelig. For det er forhåpentligvis ikke islam som sådan man vil til livs, bare de uheldige utslagene av den. Så hvorfor ikke ganske enkelt innføre uniform i skolen – uten hijab som tilbehør?

DD

 http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=598182

 http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=598151

 http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=598123

 http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/politikk/-oslo-sv-vil-legge-forslag-om-hijabforbud-doedt-3151896.html

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=598007

Vurdert til: av 43 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende