Vi er ikke mange. Heldigvis bare noen få. Men vi har også et slags menneskeverd, men det er det få eller ingen som tenker på. Vi er de som aldri blir bedt. Noe sted.
Vi er ikke i jobb. Og vi har ikke økonomi til å delta i lag og foreninger. Vi har heller ikke råd til å gå ut på byen og delta i sosiale sammenhenger. Samme dårlige økonomi gjør at vi heller aldri har råd til å invitere noen hjem. Og derfor blir vi heller ikke bedt hjem til andre.
Til og med rusmisbrukere og uteliggere blir bedt på julebord av Oslo kommune. Men vi er ikke uteliggere og vi misbruker verken alkohol eller narkotika. Det har vi ikke penger til. Og vår verdighet og selvrespekt får oss til å avstå fra å tigge. Derfor blir vi ikke bedt. Noe sted!
172 kommentarer In " Vi som aldri blir bedt! "
RSS-strøm med kommentarer til dette innlegget.
desember 9th 2007 at 3:41 pm
Jeg ser logikken bak hva du skriver. Og slik er det nok dessverre for mange. Ikke bare fordi man ikke har råd, men fordi man har latt det sosiale aspektet fare alt for lenge. Fordi man gradvis har blitt hva enkelte ville kalle en “einstøing”.
En vis mann sa engang at “dersom du ønsker at verden skal endre seg, må du først endre deg selv.”
Det ligger en sannhet i dette. Og det er lett å skylde på at man “ikke har råd”, men – det er ikke alt her i verden som koster så mye penger.
Et annet ordtak lyder: “Nøden lærte nøgen kvinde at spinde”. I visse situasjoner må man greie seg med hva man har (eller ikke har) og det finnes sosiale arrangementer som ikke koster all verden. Noen er til og med gratis. I site kategori betaler man med “innsats”, dvs. en dugnad eller lignende. Men det sosial aspektet er ivaretatt. Man blir en del av et større “hele”.
Om sommeren er det også ting man kan gjøre som ikke koster så overvettes mye og – man behøver jo ikke gjøre det hver dag? Vil man lage litt moro i en park ( i nabolaget) kan man varme opp 5 kg pølser i et spann (over åpen varme) og stille med lomper og loitt ketchup og sennep.
Ja, noen kroner koster det, men fordelt over sosmmeren er det jo for en bagatell å regne? En liten pølsetradisjon som gjennomføresm èn gang i året vil kunne gi deg invitasjon til et uspesifisert antall grillfester i nabolaget ggjennom sommeren. det handler om å se muligheter og – å nekte å la seg isolere.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 9th 2007 at 3:48 pm
jo det er nok en del rett i det som skrives her, men skal man komme seg ut av det så kan man starte med å be noen få hjem som er i noegenlunde samme situasjon som en selv, for å unngå å føle seg “annerledes”. Start med spleise-lag så kan du selv stå for potet eller makaronistuing….billig billig =) Lykke til!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 10th 2007 at 8:53 am
det er nok ganske sant. hvis dere vil bli bedt hjem til andre og julebord burde dere gjøre så godt dere kan for å kanskje prøve å skaffe dere en jobb. alle mennesker er like verdt. enten det er bra eller dårlig betalt, da har dere hvertfall begynt en sted.
håper det ordner seg.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 10th 2007 at 9:02 am
1. kaffekopp er allt som skal til for at jeg sier ja til et besøk.
Det er ikke nødvendig å diske opp med gedigen middag og kongelig vellkomst hver gang. Hvis de ikke godtar å være sosiale over en kaffeskvett, så er de ikke værdt noe annet heller.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 10th 2007 at 9:14 am
Hvis du jobber? da er jo julebord GRATIS..
Jeg blir heller ikke bedt på noe, jeg er hjemme værende husmor og mamma, men jeg har ikke det behovet heller..
var på julebord fir 2 gang i mitt liv for 2 dager siden, med pappaen min (jeg er 32).. og det var koselig, og gratis ;o)
Det er tanken som teller, hvis noen må ha middag for å besøke andre? ja, da hadde jeg ikke villet gå sammen med dem uansett, en kaffi kopp og en koselig prat bør holde i lange baner..
Jasmine.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 10th 2007 at 9:34 am
Alle som kommer med gode råd, bør prøve å kjenne litt på den skamfølelsen det bringer med seg å være en av dem som aldri blir bedt…Og skjønne at mange ikke har et nettverk når det har skortet på så mye over tid. Så skal man atpåtil sitte der og få slengt i trynet at “det er jo ikke alt som koster, du kan jo bare…” Og smile pent for gjør du ikke det, så er det i ALLE fall din egen skyld. Og da VIL du jo ha det jævlig… og så kommer skammen tredobbelt igjen.
Om du med alle gode råd KJENNER noen som sitter sånn. Så be på pølser i parken sjæl først! Så kanskje motet følger rådene over etterpå.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 10th 2007 at 9:47 am
Har ingen ting? Virker som du beskriver folk som har slått av den sosiale antennen. Slå den opp! først da vil du få nettverk i en form du kan begynne med.
Gode Ekte venner tar det tid å finne. Men du vil du finne flere om du legger litt opp til det selv. Denne bloggen kan være starten. Lykke til! har du en interesse? er det sikker noen andre som har samme.
Jeg er i jobb, er tilbudt flere julebord, har ikke gått i noen, og vil ikke gå. Jeg vil ha fred og ro. slippe unna maset, jattingen, og spillet som mange er opptatt av å spille. Så er taxi situasjonen i Stavanger så dårlig at jeg ville bli stående ute hele natten uten å komme hjem. Så derfor holder jeg meg hjemme.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 10th 2007 at 10:10 am
Denne problemstillingen er veldig aktuell nå som det nærmer seg jul. Blir du ikke bedt noe sted da heller – kan du i det minste få det supersosialt – om du leser under her! Bidra som frivillig, gjør en god gjerning, og få sosialt samvær for deg selv også:
ALTERNATIV JUL 2007.
ARRANGERES FOR 38. GANG!!!
Alternativ Jul arrangementet vil i år igjen arrangeres i Oslo Kongressenter i Folkets Hus på Youngstorget. Vi inviterer alle de som faller utenfor den tradisjonelle familiejul. Alternativ Jul betyr åpen dør! Fra julaften til 2. juledag er døren åpen døgnet rundt. Alle er velkomne og våre frivillige medhjelpere tråler sentrum av Oslo på julekvelden og natten og inviterer inn til lys, varme, underholdning, vennskap, samtaler, mat og drikke. Hos oss kommer alle inn og vi vet at rus, ensomhet og bostedsvansker er en tilstedeværende virkelighet hos mange av våre gjester.
Jul betyr romslighet – både menneskelig og praktisk.
VÆR RASKE MED PÅMELDING
Julen er ikke langt unna. Vi håper mange har anledning til å delta i år også. Som gjennom alle de tidligere 37 arrangementene, viste tilstrømmingen av gjester i fjor at behovet for vårt spesielle arrangement er like stort som tidligere. Vi anmoder dere om å melde dere snarest mulig.
VÆR SÅ SNILL Å MELD DERE OGSÅ TIL NATTEVAKTER, FORBEREDELSE OG RYDDING
Julaften-vakten er mest populær og blir fylt opp først. På den annen side har vi problemer med å fylle nattevaktene, 2. dag, forberedelse og rydding. Vi ber derfor så innstendig vi kan om at de som tar julaften også deltar på en av de andre vaktene. De som imøtekommer denne anmodning vil bli prioritert.
STORT BEHOV FOR ALTERNATIV JUL
Alternativ Juls historie gjennom 37 år er som dere alle kjenner til en historie med masse glede og en del sorg. Alternativ Jul fyller et tomrom i juledagene for noen av de i vår by som har det vanskeligst og som vi inviterer som våre gjester. De siste årene har vi hatt stadig økende besøk. Vi må derfor konstatere at behovet for vårt spesielle arrangement er stort.
I årenes løp har over 13 000 gjester besøkt oss. 4 500 har overnattet i julehelgen. 8 000 frivillige medhjelpere har gjort en fantastisk innsats og over 100 000 måltider mat har blitt tilberedt og servert.
Vi skal holde matserveringen gående 24 timer i døgnet. Dette gir et stort behov for frivillig hjelp, og vi håper derfor du kan bli med i år og muliggjøre vår julefeiring sammen med alle våre gjester. PRAKTISKE OPPLYSNINGER:
GJESTENE VÅRE er personer i byen vår som faller utenfor den «vanlige» julefeiring.
Bostedsløse, personer med alkohol- og rusproblemer, eller ensomme mennesker som vandrer gatelangs på julaften.
ÅPEN DØR har kjennetegnet Alternativ Jul. Hos oss er det ingen dørvakter som vurderer ”tilstanden”.
I julen skal døren være både høy og vid!
STEDET er Oslo Kongressenter i Folkets Hus på Youngstorget.
TELEFONNUMMERET vårt er 982 53 515. I julen er vi til stede døgnet rundt. Før jul mellom kl. 09 – 15.
ANTREKKET er som til julefest. Du bestemmer selv nivået, men litt pyntet er selvfølgelig mest hyggelig.
ALDER på vertskap/frivillig medhjelpere er fra 17 år og oppover. Er du yngre, setter vi pris på om du kommer sammen med foresatte. Vil du komme alene selv om du er under 17, må én av foreldrene ta kontakt med oss på forhånd og gi sin tilslutning til at du er hos oss.
MAT spiser vi sammen med gjestene og alt er gratis. Maten tilbereder vi sammen på vårt kjøkken.
OVERNATTING kan vi tilby de av gjestene våre som har behov for det. Madrasser på gulvet og ulltepper er alternativet til å være utendørs.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 10th 2007 at 10:12 am
Du har min største sympati. Jeg vet hvordan det er, med den forskjell at jeg jobber. Til den som skrev at hvis du jobber er julebord gratis. Det er gfaktisk ikke alle som har julebord på jobben.
Så tilbake til deg som ikke blir bedt noen sted. Det er vondt, det er vondt å se “alle andre” oppleve noe, og du ikke noenting, men kanskje det kan endre seg. Hva med selv å invitere en eller annen på en kopp kaffe hjemme hos deg? Spør en nabo, eller en du møter på butikken eller et eller annet sted.
Jeg vet at “dørstokkmila” er tung og lang, og jeg vet at det skal mye til å rive seg selv ut av en ensomhet, men det er faktisk ingen andre enn deg selv som kan klare det.
Ingen andre enn du vet faktisk at du er ensom, alle andre tror du har et nettverk ett annet sted.
Skaff deg det nettverket. Meld deg inn i en eller annen forening, søk opp en kirke og bli aktivt med der, det koster ingenting og du kan kanskje oppleve et fellesskap, oppleve at noen bryr seg om deg.
Forsøk og jeg er overbevist om at du vil oppleve noe i løpet av veldig kort tid.
Lykke til, og selv om jeg ikke vet hvem du er, så vil du være i mine tanker hele julen, det lover jeg.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 10th 2007 at 10:47 am
Det er nok mange som sitter alene, de har ingen nære venner. Ingen som oppsøker dem eller spør etter dem. De er heller ikke registrert som ensomme.
Kanskje det kunne vært et sted hvor man la igjen sin adresse, slik at den som var ensom kunne blitt registrert av noen, eller blitt invitert ut sammen med andre til et arrangert selskap i ett eller annet lag. Det verste er nok at ingen spør om de vil være med. De ensomme trenger ofte en direkte invitasjon eller bare en å snakke med.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 10th 2007 at 10:51 am
Jeg hvet akkurat hvordan det føles på kroppen.Det gjør vondt helt inn til sjelen. Noen av de som har svart vil jeg si ikke hvet hva de prater om. Det er ikke BARE å søke jobb,eller å by på en kaffe kopp.Det blir som om du skulle ha brukket beinet og få en sjokolade etterpå.Det desverre er det staten som svikter.Det skulle ha vært ett annet apparat der ute til “oss”. Les første linje igjenn…
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 10th 2007 at 11:41 am
# 6
Annonym
Du ber om råd, men avslår/forkaster det meste. Og her har vi vel den egentlige forklaringen på at du ikke blir bedt?
Du er “negativ”. Da bør du begynne med deg selv! De sier at Ali kaffe kurerer “gruff”. Ikke er den dyr heller!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 10th 2007 at 11:47 am
Sutring kaller jeg dette, kom deg i jobb!!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 10th 2007 at 11:47 am
Jeg skrev et innlegg som gikk på det du skriver om å ikke ha råd til å feire eller ikke kjenne noen. Det er nok flere enn man tror som sitter hjemme og spiser brødskive på juleaften. Linket til Heidi og Rockman i dette innlegget. Du kan jo ta en titt:
http://www.vgb.no/287...
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 10th 2007 at 11:52 am
Det gj¢r vondt å lese dette, men du har i prinsippet fått en invitasjon til alternativ jul. Benytt den – det er en start.
Hvis du har mot og helse til det: gj¢r frivillighetsarbeid. Sykehus/gamlehjem.
Bare for de som er der og ha noen å prate med, betyr like mye for dem som for deg. Eventuell ta en handlerunde for noen som ikke klarer det selv. Kanskje ender opp med en kaffekopp?
Det er selvf¢lgelig lett og sitte her bak PC’en og dele ut råd, men f¢ler med deg.
Ha en god jul og samle mot til fors¢k – kan “bare” få nei.
Hilsen
Laila
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 10th 2007 at 11:59 am
Hei
Jeg forstår også “logikken” i det du skriver. Det ene fører med seg det andre; ikke jobb, bor enkelt, mister venner, mer isolert…osv. Men saken er at alt kan snus, og det kan snu helt om på noen dager faktisk! Så la denne jula gå, men si til deg selv at neste jul, så skal du være sammen med venner, be noen på besøk, gå på et julebord, osv. lykke til.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 10th 2007 at 12:10 pm
Nå er det veldig mange gode råd her men litt ureflektert synes jeg mange av kommentarene er. Mange mennesker har ikke et nettverk når det har skortet på så mye over lengre tid. Dere som kommer med “pölser i parken råd”, “ikke alt som koster, etc… Det er ikke like enkelt for alle og virkeligheten er at det finnes veldig mange ensome mennesker.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 10th 2007 at 12:26 pm
Jeg er 53 år og uføretrygdet pga kronisk sykdom. For inntil 10 år siden var jeg med på alt, turer, reiser, fester og inviterte andre og ble invitert selv.
Nå er alt forandret. Ingen kan se på meg når jeg en sjelden gang er ute at jeg ofte er plaget av min sykdom. Da ligger jeg jo med store smerter og sterke medisiner, da er det ingen som ser meg.
Derfor blir man lett fordømt av andre som lat og falsk, noe jeg vet med sikkerhet også gjelder for veldig mange i min egen situasjon. Vi kan aldri planlegge noe som helst, det er umulig å si et sikkert ja til et selskap eller en sammenkomst, en reise eller så mye som en søndagstur noen dager i forveien. Jeg vet simpelthen ikke hvordan min tilstand vil være dagen det gjelder!
Fire av syv dager er gjennomsnittet der smertene er for store til å fungere normalt, da sier det seg selv at det er umulig å ha et normalt sosialt nettverk der man kan gi og ta.
Jeg selv så heller ikke hvilke aspekter og problemer uføretrygdede kunne oppleve før jeg selv kom i samme situasjon.
Det er forståelig at friske mennesker ikke har noen forutsetning til å forstå en som er kronisk syk. Det må dessverre oppleves selv, noe jeg ikke anbefaler noen!
God jul til alle!
Og om du kjenner noen som passer til ovenfornevnte beskrivelse, så skader det ikke å vise en liten smule barmhjertelighet og omtanke for dette “udugelige” medmennesket…..
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 10th 2007 at 12:31 pm
jeg skjønner hva du sier og det men du må bare holde deg sterk jeg er en psykolog fra flekkefjord du må ikke sitte hjemmme og syntes synd på deg selv jeg vet ikke hvordan det føles så kan du fortelle meg
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 10th 2007 at 12:35 pm
PS: Nå er du på VG.no sin forside.
Det betyr at alle de mindre intelligente menneskene kommer til å drive med “trolling” og skrive latterlige, hjernedøde kommentarer. Slik som Clie over her, som vi får håpe ramler ned trappa.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 10th 2007 at 12:35 pm
Jeg tror røde kors har en besøkstjeneste om du da ikke syns det blir for stigmatiserende.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 10th 2007 at 12:53 pm
Problemet er jo at Clie har helt og fullstendig rett… Det er ingen som sitter og venter på å få lov til å invitere deg hjem til seg, hvis du ikke viser det minste av initiativ selv. Venner skaffer man seg først og fremst ved å bygge opp et sosialt nettverk, og det koster overhodet ikke penger. Det går helt fint å melde seg inn i utallige foreninger og organisasjoner som ikke koster noe som helst, men hvor du kan hjelpe andre, bli kjent med folk, og komme deg ut av huset. Det er nemlig det som skal til! Ikke sitte inne og sutre på internett over hvor fælt du har det…
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 10th 2007 at 1:01 pm
#22: Clie skrev ikke det. Clie skrev bare: “Sutring kaller jeg dette, kom deg i jobb!!”
Kan ikke bare slenge ut det. H*n vet vel ikke hvorfor bloggeieren ikke er i jobb.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 10th 2007 at 1:13 pm
Jeg skal ikke komme med noen råd her for det virker ikke som om de blir vel mottatt, men en ting… internett koster også penger!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 10th 2007 at 1:34 pm
Jeg blir bedt overalt jeg, det er ikke bare bare det heller. Siste 4 ukene har jeg vært på 7 julebord og har fortsatt 2 igjen. Det er slitsomt det også skal jeg si deg.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 10th 2007 at 1:38 pm
Du må nok se på faktorer hos deg selv. Mennesker inviterer mennesker som gir dem noe. Du må by på deg selv. Trives folk i ditt selskap blir du bedt bort. Vanskeligere er det ikke.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 10th 2007 at 1:47 pm
JEG GIKK GLIPP AV JULEBONUSEN MIN PÅ 4 MILL, HVEM ER DET MEST SYND PÅ? vI SOM JOBBER OG SLITER…ELLER..?
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 10th 2007 at 1:50 pm
Her var det jammen mange ubarmhjertige og sneversynte mennesker. Ensomhet er forferdelig for den som rammes og er desverre et tabubelagt tema i vårt samfunnn. Ensomhet kan ramme alle typer mennesker av forskjellige grunner. Og ikke alle gode råd fungerer for alle. Men rådet om å hjelpe andre for å få seg selv ut av ensomheten er kanskje det beste. Jeg ønsker deg virkelig lykke til med tilværelsen og håper at ting snur til det bedre. Kan hende hjelper det å vite at du ikke er den eneste med problemet, og at dette ikke er noe å skamme seg over. Jeg syns alle kunne ha nytte av å vise litt mer generøsitet i møte med andre mennesker og deres situasjon (kommentar til andre kommenatorer)
Du er et verdifullt individ med tanker, ideer og egenskaper som jeg vet kan være nyttig for andre. Å skrive denne bloggen kan være første skritt i riktig retning for deg. Stå på! Og lykke til!
Hilsen Solfrid
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 10th 2007 at 2:02 pm
Desverre er det slik. Den som ikke har penger til å spandere øl. Blir aldri spandert øl på. Den som drikker tror at alle drikker. Når en som ikke dirkker sier nei takk, blir det ei utrolig huskestue om hvorfor. Hvor for drikker du ikke?
Jeg spanderer heller ikke på personer som aldelse ikke kan la være å drikke.
Jeg hadde masse “venner”. Som kom så lenge jeg satte fram en øl eller dram. Da jeg begynte å bare sette fram kaffe, opp hørte “vennskapet”. Det er mange som vil være i mitt selskap når jeg reiser på ferie. Seov om dem betaler for seg selv, reiser jeg alene.
Det finnes mange mennesker som er alene. Det finnes desverre enda flere som er ensom.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 10th 2007 at 2:09 pm
prøv å snakke litt med de som du møter,f.eks damen i butikken, de som måker, ungene i gata, naboen som henter posten osv. selv om det kanskje ikke fører til flere invitasjoner, kan det i det minste føre til at man ikke føler seg så isolert.Der jeg bor bruker hender det også at jehovas vitner ringer på har snakket litt med de, hyggelige folk.
vet det er vanskelig ,men vi lever desverre ikke i en verden der andre bare kommer inn å fikser ting for oss. Ønsker ikke å forenkle eller bagatelisere problemet ditt men problemene vi har må vi til slutt hanskes med selv, og prøve å gjøre det beste ut av situasjonen.
LYKKE TIL.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 10th 2007 at 2:12 pm
Man er sin egen lykkes smed. Man må jo leggge en innnsats i å være sosial. Går ikke ann å sitte på internett og syte over hvor ille man har det, gjør noe med det! Har du psykiske problemer, skaff deg hjelp. Har du ingen penger, skaff deg en jobb. Er du ufør, skaff deg trygd. Har du ingen venner, skaff deg venner. Du lever i verdens beste land, ta deg sammen!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 10th 2007 at 2:18 pm
Jeg er ikke i samme situasjon som deg, men sliter med egne problemer. Er flink til å “holde maska”, men når den plutselig begynte å slå sprekker og man plutselig ikke lenger var den mest lilvlige og morsomme, ble det mye baksnakking.
Jeg ble sykemeldt fra jobben, men selv om jeg måtte bruke alt jeg hadde av krefter bare å komme ut av senga, skjønte jeg at jeg MÅ begynne med meg selv! Selv om jeg bare hadde lyst til å ligge under dyna og gjemme meg og syns synd på meg selv.
Så jeg har oppsøkt en terapeut, og skriver lapper til meg selv hver dag hva jeg skal gjøre. Begynte med “stå opp” og “lage middag”. Alt utenom det var bonus! Pluss at jeg bestemte meg for at jeg hver dag skulle dusje og stelle meg litt før jeg gikk ut av huset.
Det er lett å falle i “joggebukse-fellen”, og man føler seg bare verre og verre.
Uansett hvor vanskelig det er MÅ man begynne med seg selv og si “hva kan JEG gjøre for å endre på situasjonen”!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 10th 2007 at 2:33 pm
Bruk internett for det det er verdt
Meld deg inn i forum, nettgrupper osv og “averter” etter venner. Du vil finne mange andre i din situasjon. Om dere ikke møtes “in person” kan dere snakke i tlf og “snakke” over msn. Nettby.no er et ex. Er du interessert i hund, kan du melde deg inn i canis.no, biler, mat osv har egne forumer. Mange forum har et vennlig miljø der man blir “kjent” med folk. Flere av forummedlemmene møtes etter en stund, andre har fellestreff. Å invitere noen fremmede på kaffe hadde jeg selv aldri gjort, og har man ingen venner har man heller ingen å invitere på kaffe. Man kvier seg ikke like mye for å ta kontakt med noen i et nettsamfunn som “in person”. Selv har jeg flere internettvenner, hvor jeg har møtt noen av dem. Jeg fant til og med min kjæreste på internett 
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 10th 2007 at 2:43 pm
SAmmensatt.
tror ikke det er noe enten eller, men etter langt sykeleie selv har jeg alt til tross insett at en viss innsats fra meg selv må til. hvis du har “satt deg fast” vil jeg råde deg til å bruke en kontakt (sykepleier, venn, familiemedlem e.l.) folk hjelper gjerne, man bare hvis du ytrer tydelige behov
lykke til
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 10th 2007 at 2:44 pm
Må bare si at av og til er det etter hvordan en legger det opp selv.
Det går jo ann å samle noen venner og lage til julebord selv vel?
Bruker ikke å bli sponset på noe julebord jeg … når jeg er med jobben betaler jeg hele etegildet mitt selv.
Og de gangene jeg har vært med gubben har det vært koselig, men høydepunktet hvert år er et koselig julebord som en venninne lager til hvert år hjemme hos seg selv. Da tar alle med seg noe … og stemningen er høy! Mye bedre enn noe annet julebord!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 10th 2007 at 3:04 pm
Samfunnet er ikke perfekt her i lille Norge.
Selv om vi er blandt de få heldige i verden på generell basis finnes det detsverre mange innenfor landets grenser, som faktisk ikke har råd til noe annet enn det stramme budsjettet satt opp til til ren overlevelse.
At dette fører til sosial isolasjon er et resultat av enkelte verdier og holdninger i vår vestlige kultur.
Jeg legger ikke skyld på de fattige eller de vellstående, men heller på sosiale feiltolkninger i dagens samfunn.
Folk med dårlig råd tar nok det å “by på noe” mer som en selvfølge enn det de med litt mer middler gjør, nettop fordi dere konsentrer dere om hva dere ikke har.
De med litt mer middler ser nok ikke motivet bak isolasjonen deres, noe de heller ikke kan klandres for.
Det de ser er isolasjonen.
Personlig lever jeg på fattigdomsgrensa per i dag, men ser jo selvfølgelig egeninnsats som en stor del av det å komme meg på bena igjen..!
Nei livet er ikke altid så forbanna rettferdig, men man spiller den hånden man får utdelt her i livet, det holder faktisk ikke vann å sitte på rævva å synes synd på seg selv.
Jeg ser frustrasjonen din, men dette må du faktisk ta tak i selv hvis du vil utbedre sosial livet ditt.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 10th 2007 at 3:06 pm
Jeg skjønner hvordan du har det, og at det er ille. Jobb er løsningen for å få endene til og møtes, men ikke lett for alle å få det. Sosialt lag er ikke noe for alle. Man kan være med i dugnader, men likevel merke avstanden pga etnisitet, hudfarge el. annet. Jeg har en kjemepevenninne som har jobb og noen få nære venner. Men fordi hun har etnisk utseende blir hun likevel på en måte fråset ut. Hun er med, men det er akkurat som omgivelsene setter en mur foran henne. Hun blir behandlet som luft av alle som ikke er hennes venner. De overser henne, hører ikke på det hun har å komme med, blir ikke invitert noen steder av nordmenn. Hun får ofte derimot høre at hun ser så typisk ut for sin gruppe. Det gjør henne lei seg da hun føler at hun blir sett ned på. Det er ikke noe i veien med henne. Hun er livlig, veldig dyktig, pen å se på, har alt det som skal til for å bli inkludert. Hun hun sett arisk ut, så hadde hun vært vellykket på alle områder.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 10th 2007 at 3:19 pm
vet du, det eneste som hjelper er å gjøre no med det. få deg en jobb? skaff deg en utdanning? Er du sykmeldt eller lignende så kan du bli kjent med folk via internett.
hold deg inni deg.
Du må oppsøke kontakt for å forvente å ha venner. Det er virkelig ikke verre enn det. Det kommer ingen barmhjertig nisse på døra di å drar deg med ut. Du må ordne deg sjøl. Do it or stay like you are. Og husk at folk liker folk med godt humør og ikke noe syting om at “ingen liker meg”
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 10th 2007 at 3:21 pm
det trenger da søren meg ikke å koste noe å invitere folk hjem! eh. last ned en film dere kan se, spør om de vil ta med en pose potetgull, vips!
ærlig talt. skulle prøve å være student du!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 10th 2007 at 3:34 pm
Sånn er det alltid amigo.
Selv Gud sjøl hater oss ansvarlige jævler som pesten.
Husk historien om den fortapte sønnen.
Det var horebukken og forræderen som er helten.
Vi ansvarlige er bare noen skinnhellige svin, og helvede venter brennhett der nede
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 10th 2007 at 3:44 pm
Noen ganger skulle jeg “ønske” jeg ikke hadde jobb. Jeg har en lang liste over ting jeg gjerne skulle gjort. Jeg skulle ønske jeg kunne jobbet frivillig for en humanitær organisasjon, med stor glede. Jeg skulle også jobbet for ungdom med minoritetsbakgrunn, miljøtiltak osv osv. Men jeg har en jobb og må betale for livets opphold og for mine barn og kan ikke bare la være å jobbe. Men hadde jeg vært uføretrygdet ville jeg (så langt det hadde vært mulig fysisk selvsagt) gjort noen forsøk på å gjøre LITT i hvertfall. Hva med frivillighetssentralen som andre også nevner? Det er ingenting som gleder mer enn å glede andre. Du gjør deg selv glad!! Tenk på det!! Hva med å tilby å lufte naboens hund mens de er på jobb – hvis du liker hunder og turer, da. Hunden hadde nok blitt superhappy.
Litt enig med de som sier slutt å sutre. Men vil ikke si det så hardt
Lykke til!!! Husk at alt er mulig om man vil, dette er tross alt Norge. Vær glad du ikke bor i Nicaragua.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 10th 2007 at 3:52 pm
om dere ikke er i jobb hvorfor ikke skaffe en? Kan ikke akkuratt tro det å sitte på datan å blogge vil hjelpe det største utav det.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 10th 2007 at 3:58 pm
Hmm ikke en lett problemstilling dette her.. Jeg tror ikke det er såå uvanlig. jeg kjenner mange som er i din situasjon.
Felles er at de ikke vil motta “medynk”, men være tilnytte. Hvorfor ikke hjelpe en nabo eller en venn. Handle inn til jul/ vaske litt/ være behjelpelig med ett besøk o.l. Det er faktisk mange ting det kan være godt å få hjelp til. Hvis det er fysiske plager som begrenser jobbingen så kanskje man kan bidra med litt når formen tilsier det… man har aldri bare dårlige dager.
Tør vi å ta initiativ å bry oss om andre? I de fleste tilfeller blir vi møtt positivt og ett vennskap kan utvikle seg? Jeg tror også at den en hjelper vil betale for tjenesten(denne vil heller ikke ha medynk men vil gjøre opp for seg)Eller så har man hatt selskap den stunden, og man har gjort noe godt for andre!
Ellers vil jeg oppfordre deg til å melde deg til Frivillighetssentralen i din kommune. Det er ett fantstisk tilbud til de som ikke klarer ALT selv. De hjelper folk med nesten alt! Men dessverre mangler de nok folk… Jeg skulle ønske at vi kunne bry oss litt mer….
Ring din kommune å forhør deg om hva som finnes av tilbud…
ØNSKER DEG LYKKE TIL OG EN DEILIG JUL
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 10th 2007 at 4:16 pm
Kanskje det hjelper hvis du kommer deg vekk fra pc’en?
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 10th 2007 at 4:40 pm
Er en mann på 39 år..ufør pga øresus..og konsentrasjonsproblemer iflg dette.. jeg har prøvd meg i alle slags yrker..men nå er det stopp, konsentrasjonsproblemene er så store at dette ikke er mulig…så til alle dere fårståsegpåere…
skammen..må dokker sjøl få oppleve før dere kan sette dere inn i og motargumentere innlegget…
jeg har forøvrig 10000 kr i mnd og 5 barn…det er jul og alle skal ha det kjekt…vi må sitte på sidelinjen og se på dokker..vi kan være der og delta..men vi ser og hvor lykkelige dere er… hva gjør dette med folk som meg..? mine barn får forøvrig 100 kr hver i julegave..
og barna ble laga før jeg ble sjuk! så til dere forståsegpåere…jeg skal flire den dagen dere sitter i samme situasjon som vi gjør…
A. nilsen
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 10th 2007 at 5:12 pm
Hvorfor skriver du dette? Hva er det du ønsker å oppnå?
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 10th 2007 at 5:17 pm
Mye følelsesløse kommentarer oppover og mange gode!
Jeg vet hvordan det kan være selv. Der jeg bor nå har jeg ikke noe nettverk, blir ikke bedt noe sted, men nå har jeg et nettverk et annet sted i landet.
Men hva som hjelper meg her oppe i ensomheten, langt fra venner og familie er internett Forum!
Finn deg et forum på internett om et emne du liker. Det er utrolig hvor godt kjent man blir med mennesker, og plutselig oppdager du at en av dem kanskje bor i nærheten av deg og da har du plutselig en å møte eller invitere for kaffe.
Jeg opplevde det!
Da er heller ikke den “Døstokkmila” som en annen pratet om like lang lenger! Tro meg det er både koselig på forum og lett å bli kjent med folk, bare vær aktiv med å svare på andre sine poster.
Kvinneguiden.no eller er det .com har mange former for forum. Og vet at sol.no også har en del forum. Ellers så er det kanskje bare å søke på kvasir eller google etter flere.
Lykke til og håper du prøver rådet mitt.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 10th 2007 at 5:24 pm
Hei
Vi vet ikke hvorfor vedkommende ikke er i jobb – det kan være en fullt legitim årsak til det. Så; det er ikke bare å si få deg en jobb.
“alle” vet vel egentlig selv at du selv må gjøre noe for å endre en situasjon. Saken er vel at når du først har havnet i en slik situasjon, er det ikke BARE å komme ut av den. Hadde du visst det, ville du antagelig ikke havnet der.Selv om du er i jobb er det ikke alle som blir invitert med på ting, – uten at det nødvendigvis er du spesielt med den personen.
Det er mange statistikker som viser at det er mange ensome i dette landet. Og fordi “status” ofte måles i ¨å være populær, ha avtaleboken fullt opptatt for lang tid fremover, gå på så mange julebord som mulig etc. etc, er det ikke bare å komme ut av siutasjonen. Selv om man selv prøver å ta kontakt med nye mennesker, er det ikke alltid at andre er interessert i kontakt med deg.
Istedet for at alt skal være så “velorganisert” burde det være steder hvor man bare kan møte opp, uten krav eller forventninger, bare for å treffe andre mennesker og å ta en liten prat, gjerne over en kopp kaffe eller to. Så får man la ting utvikle seg. Men sannheten er at om du skal på en kino, i et teater, gå på en konsert eller andre sosiale ting om du har anledning til det, opplever du ofte at alle andre kommer sammen med noen, men du er alene. Det bidrar ikke til å øke følelsen av egenverd og å komme ut av ensomheten.
Forøvrig er det slik som en skrev her, Røde Kors har en besøkstjeneste. Ta kontakt med Røde Kors i den kommunen du bor og hør om de har noe der.
Lykke til.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 10th 2007 at 5:30 pm
Hei
Jeg føler med deg som har skrevet innlegget i bloggen her… og med tanke på alle kommentarerne som er skrevet her er det mange gode og en del selvgode svar og råd…
Det er ikke lett i dagens samfunn og passe inn alle steder og det å bli bedt bort er sårt …
At alt koster penger i dag er faktisk sant, er selv hjemmeværede mor og ufør og vet hva det vil si å måtte sitte hjemme, men jeg har funnet min løsning.
Å være aktiv med barna bidrar til at jeg blir kjent med andre foreldre.., er medl i kirken og får masse støtte og gode venner har jeg fått der.
Å ha ekte venner er også viktig, de som kommer innom bare for å drikke denne kaffe koppen og litt masing…
Livet er så mye mer enn det vil gjerne ser her og nå… livet blir ofte slik man selv legger opp til det. Tøffe tak er det hver dag, men om man velger å se positivt i ting så går det meste bra egentlig… Utstrål positiv energi og man får dobbelt tilbake:-) God jul til alle
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 10th 2007 at 5:39 pm
Det er ikke bare bare å komme seg i jobb. Det er nok mest sannsynlig en veldig god grunn til at denne personen ikke er ute i jobb, og det trenger ikke bare å være pga fysiske smerter, men psykiske smerter/problemer som kan være lik så vonde.
Dette kaller jeg ikke “å sitte å sutre over internett”. Dette er å fortelle resten av norges befolkning at ikke alle har det like bra i jula eller ellers, så kanskje dere kan åpne øynene deres.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 10th 2007 at 5:49 pm
Jeg syns #8 var ett godt forslag blant mange andre her altså…..
Ønsker deg en god jul!!!! og en varm klem får du i adventstiden
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 10th 2007 at 5:58 pm
Dette er bare trist å lese..Kom deg i jobb. Hva er det for en ting å si? Er ikke alle som har muligheten til det uansett om vi ønsket det aldri så mye. Men ser jo at du har internett så du er jo ikke helt uten muligheter
En kaffekopp og et chatterom kan jo være like så koselig det…
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 10th 2007 at 6:04 pm
ja stemmer
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 10th 2007 at 6:08 pm
Kan opplyse om at de flinke og hardt arbeidende sykepleierne og legene på min avdeling, ansatt ved et statlig sykehus, pent må betale julebordet sitt selv hvis de vil gå på noe.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 10th 2007 at 6:53 pm
hei
jeg kjenner meg veldig igjen. det er ikke bare å “få seg en jobb”. når man er så my alene uten å sosialt nettverk så får man gjerne sosialangst etter ei stund, og DA er terskelen for så mye som å si “hei” til kassadama på Rimi ganske høg…
Lykke til
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 10th 2007 at 7:24 pm
Det er veldig mange kommentarer her som provoserer noe voldsomt. Det er umulig for folk og forstå hvordan noen i denne situasjonen har det. Jeg er også i samme situasjon, men jeg har heldigvis jobb, selv om den så vidt holder til salt i maten. Når man har slitt med ensomhet så lenge, er det ikke bare å gå ut og “gjøre noe”. Mange ensomme, som meg eller kanskje også den som har skrevet denne bloggen, har etterhvert utviklet noe som heter sosial angst. Det er veldig vanskelig for mennesker som sliter med slike ting, bare å gå opp og ned gågata i byen. Og det koster penger, uansett hva man skal, men dere som har nok penger og slipper å pante tomflasker når ikke lønna strekker til sann at man kan fa fylt litt bensin i bilen, dere aner ikke hvordan det er å leve som fattig i ett av verdens rikeste land. Skam dere, fordømmende, overfladiske, empatiløse dyr! Alt som jeg vil gjøre, alt som jeg kan gjøre for å komme meg ut av min ensomhet, koster penger som jeg ikke har. Penger som dere tar for gitt, og sløser bort på uvesentligheter. Prøv å bruk det lille vettet dere har igjen. All min sympati til forfatteren av denne bloggen. Håpet om en bedre hverdag er det eneste som ikke koster penger. De som sier at lykke ikke kan kjøpes for penger, har vært i feil butikk… Hilsen en fattigmann.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 10th 2007 at 7:29 pm
Det er veldig mange kommentarer her som provoserer noe voldsomt. Det er umulig for folk og forstå hvordan noen i denne situasjonen har det. Jeg er også i samme situasjon, men jeg har heldigvis jobb, selv om den så vidt holder til salt i maten. Når man har slitt med ensomhet så lenge, er det ikke bare å gå ut og “gjøre noe”. Mange ensomme, som meg eller kanskje også den som har skrevet denne bloggen, har etterhvert utviklet noe som heter sosial angst. Det er veldig vanskelig for mennesker som sliter med slike ting, bare å gå opp og ned gågata i byen. Og det koster penger, uansett hva man skal, men dere som har nok penger og slipper å pante tomflasker når ikke lønna strekker til sann at man kan fa fylt litt bensin i bilen, dere aner ikke hvordan det er å leve som fattig i ett av verdens rikeste land. Skam dere, fordømmende, overfladiske, empatiløse dyr! Alt som jeg vil gjøre, alt som jeg kan gjøre for å komme meg ut av min ensomhet, koster penger som jeg ikke har. Penger som dere tar for gitt, og sløser bort på uvesentligheter. Prøv å bruk det lille vettet dere har igjen. All min sympati til forfatteren av denne bloggen. Håpet om en bedre hverdag er det eneste som ikke koster penger. De som sier at lykke ikke kan kjøpes for penger, har vært i feil butikk… Hilsen en fattigmann.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 10th 2007 at 8:04 pm
Dette er et problem som har eksistert lenge. Tenker litt på “piken med tennstikkene” når jeg leser dette.
Du har allerede fått en del gode råd. Å melde deg som frivillig høres ut som et veldig godt råd. Da blir du nok også kjent med de andre som “jobber” der i julen.
Frivillighetssentralen kan også formidle kontakt med mennesker du kunne hjelpe og dermed bli kjent med.
At du ikke jobber kan jo være fordi du ikke greier, men det er ikke alle oppgaver som frivillig som er like tunge. Der kan du også hente et sosialt nettverk.
Hvorfor vente på å bli invitert når du kan invitere deg selv?
Det at du ikke har råd til å invitere hjem vet jeg er vanskelig når man har det trangt økonomisk. Her er det om å gjøre å ikke se på hva de andre stiller opp med når de inviterer. Det er det hyggelige laget som er viktig. Vær kreativ, da kan du lett invitere folk hjem uten at det koster mer enn 40 -60 kr.
Da jeg hadde det skralt en periode, var jeg ikke villig
til at dette skulle gå ut over det sosiale.
Vin ble byttet ut med TE, middager ble byttet ut med noe lite å bite i. Jeg kjøpte heller marinerte oliven, og en “rema1000″ variant av parmasan som jeg “høvlet” opp.
Eller man kan kjøpe en vanlig ost, som man kutter i litt store terninger, og en pakke billig kjeks, eller enda billigere, en loff som man bryter opp i biter.
Skulle jeg lage en varm rett, laget jeg gratinert blomkål (uten ost når jeg ikke hadde penger til det) og kjøpte rundstykker til 1 kr stk.
Ellers så kunne kaffe og en skål med sjokolade (toppen kr 25) være greit å servere.
Ingen klaget på det, de spiste godt og koste seg, og kom veldig gjerne igjen.
Det er ikke hva man serverer, det er praten rundt bordet som spiller noen rolle.
)
Lykke til.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 10th 2007 at 8:04 pm
Det er ganske enkelt å skaffe seg en jobb. Til og med 15åringer kan jobbe på bakeri eller lignende. SØK JOBB!
Og tenk på alt det positivet i livet. Alt du KAN gjøre, istedet for hva du ikke kan. Gå deg en tur hver dag, og prøv å komme i kontakt med mennesker. Smil. Snakk med de som jobber på cafeer.
Ingen grunn til å sutre, er andre som lever i verre situasjoner enn oss her i Norge. Du har hvertfall et sted å bo, og sosialen som kommer inn på kontoen. Er så sykt at vi lever i et av verdens rikeste land, men allikavel er selvmordstallene på topp. Vi må slutte å tenke negativt å fokusere på helt enkle hverdagslige ting som kan være koselige!
Jeg vet det finnes (tror det er kirkens nødhjelp som arrangerer) at du kan få besøk hjem av en frivillig på julaften så du har noen å snakke med. Ikke vær redd for å ta kontakt, de kommer jo bare fordi de ønsker å snakke.
Vet du ikke hva du skal snakke med folk om: Les avisa og snakk om aktuelle ting der..!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 10th 2007 at 8:31 pm
Det er faktisk ikke alle som kan søke jobb. Hvis en har f.eks. rygg- og nakkeskade som meg, så har en mer enn nok med å gå hjemme. Ergo finns ikke julebord o.a. som ansatte får tilbud om. Hvis en også bor alene, blir man heller ikke bedt på fester og selskap, der det bare er par. Har en flyttet til et nytt sted og er godt voksen, har man heller ingen venner i nærheten. Og det er vanskelig å få seg nye venner, da de fleste på min alder er i etablerte vennekretser. Så jeg vet hvordan det er desverre. Ikke så enkelt som mange her skal ha det til.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 10th 2007 at 8:50 pm
-Who will ever give you a Pound?
Et engelsk visdomsord. Ingenting i livet er gratis, og får du noe gratis, ligger det en baktanke bak.
Personlig synes jeg julen skulle vært avskaffet. Det er blitt en statusting, der man skal bruke mest mulig penger for å vise at man er mest mulig glad i hverandre.
Ikke min greie. Jeg synes heller man skal vise at man er glade i hverandre hele tiden, og ikke nødvendigvis la penger og materielle goder en dag i året være det som setter standarden.
Ditt problem, er nok tøffest i Jula, Nyttårsaften og Påska. Kanskje fordi det er da du forstår at du har gjort noen feil valg. Tatt mer initiativ og holdt på flere venner.
Venner og familie er noe man investerer i. Det koster faktisk ikke mye, bare tid og engasjement. For hver time du putter inn, vil du få mange tilbake.
I denne internettid er ting mye enklere enn det var før. Her er det mulig å få mange nye venner på kun kort tid. Men for at det skal være ordentlige venner, er du nødt å være en ordentlig venn først. Du kan heller ikke forvente noe tilbake, før du har skutt inn en nødvendig porsjon med omtanke, omtenksomhet, vennlighet og hjelpsomhet.
Det er faktisk ganske mange ting man kan gjøre, som ikke koster spesielt mye penger, som kan øke omgangskretsen din hurtig. En enkel ting, kan være å ta tak i en av interessene dine, f.eks. om du liker litteratur: Møt opp på bok-kvelder. Bli kjent med de andre som er der, diskutere bøkene. Er du interessert i noe annet, kanskje film: Meld deg inn i en filmklubb, dra ut å møt andre med samme interesse, etc, etc, etc.
Før jul nå er en tøff tid. Fordi alle har for mye å gjøre. Men hvorfor ikke ta det med ro i julen, sette seg ned å tenke litt på hva man vil videre, også slå ut vingene i Januar.
Lykke til!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 10th 2007 at 9:38 pm
Kanskje du skulle begynne med å selge PC’en din – som du tydeligvis har? Blir mye julemat for de penga.
Jeg er selv i full jobb OG alene, selv jeg har ikke råd å kjøpe data, må derfor bruke jobben sin.
At andre ikke gidder å besøke deg, er neppe fordi du har dårlig råd – men heller at du er dønn kjedelig og negativ. Din sutrekopp – get a life!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 10th 2007 at 10:06 pm
For å komme noen vei i livet betyr det at man må legge inn en viss egeninnsats. Hvor blir det av den? Du blir neppe invitert på julebord dersom du skal syte og klage over hvor ille du har det.
Nei, se og skaff deg en jobb! Om så får du jobbe som frivillig inntil du får deg jobb på Narvesen….
Jeez, skulle likt å sett at alle satte seg ned og sutret over hvor ille alt er. Selvmedlidenhet er ikke motiverende.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 10th 2007 at 10:06 pm
For å komme noen vei i livet betyr det at man må legge inn en viss egeninnsats. Hvor blir det av den? Du blir neppe invitert på julebord dersom du skal syte og klage over hvor ille du har det.
Nei, se og skaff deg en jobb! Om så får du jobbe som frivillig inntil du får deg jobb på Narvesen….
Jeez, skulle likt å sett at alle satte seg ned og sutret over hvor ille alt er. Selvmedlidenhet er ikke motiverende.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 10th 2007 at 10:06 pm
For å komme noen vei i livet betyr det at man må legge inn en viss egeninnsats. Hvor blir det av den? Du blir neppe invitert på julebord dersom du skal syte og klage over hvor ille du har det.
Nei, se og skaff deg en jobb! Om så får du jobbe som frivillig inntil du får deg jobb på Narvesen….
Jeez, skulle likt å sett at alle satte seg ned og sutret over hvor ille alt er. Selvmedlidenhet er ikke motiverende.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 10th 2007 at 10:06 pm
For å komme noen vei i livet betyr det at man må legge inn en viss egeninnsats. Hvor blir det av den? Du blir neppe invitert på julebord dersom du skal syte og klage over hvor ille du har det.
Nei, se og skaff deg en jobb! Om så får du jobbe som frivillig inntil du får deg jobb på Narvesen….
Jeez, skulle likt å sett at alle satte seg ned og sutret over hvor ille alt er. Selvmedlidenhet er ikke motiverende.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 10th 2007 at 10:06 pm
For å komme noen vei i livet betyr det at man må legge inn en viss egeninnsats. Hvor blir det av den? Du blir neppe invitert på julebord dersom du skal syte og klage over hvor ille du har det.
Nei, se og skaff deg en jobb! Om så får du jobbe som frivillig inntil du får deg jobb på Narvesen….
Jeez, skulle likt å sett at alle satte seg ned og sutret over hvor ille alt er. Selvmedlidenhet er ikke motiverende.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 10th 2007 at 10:10 pm
Enslige som ikke lenger er i tenårene ender ofte opp i samme stiuasjon. Julen er familiehøytid og på mange måter barnas tid. Derfor kan det bli ekstra stusselig når alle vennene er opptatt med sitt. Gruer meg alltid til Jula, men den varer kun i overkant av en uke. Og er kun én gang i året!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 10th 2007 at 10:53 pm
Smil til verden og verden smiler tilbake
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 10th 2007 at 11:33 pm
“Bare skaffe seg en jobb”. Det er lett å si for den som er kvikk og rask. Noen kan ikke velge. De er kronisk syke og/eller funksjonshemmede. Om de hadde hatt overskudd til å jobbe noen timer pr dag, så er det ingen som vil ansette dem. Arbeidsgivere lukter sykefravær lang vei og enkelte personer “stinker” i så måte.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 10th 2007 at 11:37 pm
Det er noe i det. Man vet ikke hvordan det føles, før man har kjent det på kroppen selv. Og da er det som regel for sent å gjøre noe med det.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 10th 2007 at 11:38 pm
Himmel her var det mange usympatiske kommentarer. Fy flate så enkelt livet er for noen. Tror dere virkelig at alle mennesker har lett for å få venner? At alle mennesker bare kan gå bort til noen å si “heihei bli med hjem på kaffe da” Jeg har ei venninne som uheldigvis bor 8 timers biltur unna. Hun lider av sosial angst og klarer ikke jobbe. Hun har kun meg som venninne i tillegg har hun familien sin. De gangene jeg har feiret noe er hun blitt bedt og har stort sett takket nei, da hun ikke tør komme. Men når jeg feiret bursdag (rundt tall) så kom hun. Vi var vel rundt 25 pers tenker jeg, men det var fortsatt kun meg hun pratet med.
Noen mennesker har ikke like enkelt å prate med andre, be folk i forskjellige festiviteter o.l. sånn er det bare. Så kjære deg med innlegget. Jeg ønsker deg en fin jul og jeg håper du får det så godt som mulig.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 10th 2007 at 11:40 pm
Det er det sosiale nettverket som mangler. Og fordi man ikke tilhører en problemkategori, faller man utenfor alle nettverk og fellesskap. Man er bare der, pengelens og utafor.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 10th 2007 at 11:42 pm
OOo, sjønner ikke sytinga.
Skaff deg jobb. man må ikke bo på ett plass man ikke finner arbeid.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 10th 2007 at 11:44 pm
Takk for tilbudet. Men jeg er ikke bostedsløs. Jeg har ingen rusproblemer og jeg vandrer sjelden gatelangs uten mål og mening.
Arrangementet passer derfor ikke min kategori. Fyll og berusede personer har jeg sett nok av. Jeg vil heller være alene julaften fremfor å menge meg med byens sosiale problemer.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 10th 2007 at 11:47 pm
Det er lett å snakke om frivillighetsarbeid i generelle ord og vendinger. For en som knapt kan bevege seg – og har behov for frivillige til å stille opp for seg – blir det nesten litt komisk.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 10th 2007 at 11:48 pm
Ja, gjerne. Har du en å tilby?
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 10th 2007 at 11:51 pm
Jeg tar alle kommentarer seriøst, uansett om jeg synes de er dumme eller ikke. Kommentarene gir meg innspill som får meg til å tenke. Ofte har jeg endret syn på ting etter å ha lest kommentarer. Eller jeg har i hvert fall fått et bredere perspektiv.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 10th 2007 at 11:51 pm
Du skriver jo bare oppdiktet dritt.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 11th 2007 at 12:39 am
Alle lider av forskjellige ting..
Blir man bedt på fester, er det ikke alltid man vil det, men sier du nei 3-4 ganger, så blir du ikke bedt lenger.. og da skulle du ønske du ikke hadde noe sosialt liv til å begynne med.
Din kjærestes problemer blir veldig fort dine.. Du skulle ønske du ikke kjente henne i det heletatt når problemene oppstår.
Etter det jeg skjønner, så har du et slags problem som er fysisk/psykisk, og kan derfor ikke jobbe eller gå ut så mye.. Er mange andre som deg.. Finn dem, men pass på hva du får deg i, for det du leter etter finner du, men det er lett å miste.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 11th 2007 at 2:20 am
kom på besøk til meg! her er det alltid kaffe:)
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 11th 2007 at 2:32 am
Mange svar her som er gjennomsyret av mangel på forståelse av andre personers følelser og liv. Er helt klart at det er mange her som ikke har evnen til å sette seg inn i andres situasjon, men isteden tror alle er som seg selv.
Få seg en jobb, er jo så enkelt i dag, da arbeidsgivere skriker etter arbeidskraft, skal vi tro VG. Men hvilken arbeidsgiver vil ansette en som ikke kan løfte? En som ikke kan konsentrere seg? En som ikke tørr åpne munnen? En som ikke kan arbeide fra 9 til 4, 5 dager i uken, for å ikke nevne overtid!
Bare få seg en jobb ja… Arbeidslivet er jo så inkluderended for de som ikke har kropp eller evne til A4 livet og jobben.
Dere som tror at alt er så lett for oss(ja jeg sier oss) som har kommet skjevt ut i livet burde kanskje åpne øynene litt. For hvis du hadde gjort det, hadde du kanskje lagt merke til at vi er blitt kalt:
Lat, egoistisk, enstøing, psyko, gal, idiot, slabbedask, koko, doven, giddesløs og verre… Av nettopp, ja deg.
Og når en møter en sånn hverdag hver dag, da blir det mindre og mindre enkelt og komme seg på beina igjen.
Personlig, så lider jeg av sosial angst, av fattigdom og ufør kropp som gjør at jeg sitter igjen med mindre enn sosialkontorets livsopphold…
Julebord? Bil? Økonomi? Sparing? Ferier? Ikke tale om… Bare denne datamaskinen her har kostet meg år av sparing og mekking av gamle deler.
Av mine naboer, er jeg klassifisert som lat, gjerrig, usosial(siden jeg ikke fester med dem i helgene) og til og med farlig. Siden jeg er veteran fra FN/NATO tjeneste synes nabodama at barna hennes ikke skal være nær meg, for jeg er jo en sånn derre psyko krigskriminell type, for ellers ville jeg jo ikke værrt usosial og “gjemt”.
De eneste som forstår, er de som har det som meg, og det blir bare flere og flere av oss… (Noe som ironisk nok gjør at jeg faktisk har venner på besøk oftere enn mine friske naboer hehehe)
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 11th 2007 at 3:44 am
Jeg tror ikke alle helt forstår virkeligheten og det vonde bak det du skriver, fordi de nettopp ikke har erfart det selv. I et land så rikt som Norge idag, er det kanskje vanskelig å tro at det finnes mennesker som befinner seg i lik situasjon som du beskriver. Det er nettopp dette som er en av de største “feilene” ved verden idag: det øyet ikke ser, er utenfor interesse eller kunnskap.
Jeg forstår veldig godt hva du snakker om, og ikke minst hvor vondt det må gjøre. Arbeidsplass er nr 1. når det gjelder sosialsammenheng, hvor mange har ikke arbeidskollegaer som venner på fritiden? Når man mister dette ståstedet, og man som du sier, heller ikke har råd til å være med på mange andre sosiale sammenheng, er det lett å falle utenfor alt. Og verre er det igjen for de som heller ikke har barn, eller annen familie.
Mammaen min ødelag ryggen på jobben sin for 20 år siden, og har ikke klart å arbeide en dag siden. Det verste med det som skjedde, er ifølge hun akuratt det du snakker om i dette innlegget.
Alle venninnene hennes var fra arbeidsplassen, og de møter hun 2 ganger i året nå. Alle rundt en har jobb, og egen familie og ting å ta seg til. Man begynner å føle seg som en byrde, siden alle rundt en stadig er opptatte, og aldri en selv. Det er så utrolig synd at det er sånn her, ikke bare i Norge men i Vesten generelt.
Vi ser stadig nyheter om oftest eldre mennesker som har ligget døde i leilighetene sine i flere uker uten å være savnet. Sistnevnt var det jo en mann som hadde vært innelåst flere dager på et offentlig toalett uten å bli meldt savnet!
For mange er julen årets beste tid, derfor glemmer man fort at den for veldig mange andre (som deg) kan være den verste. Det er høytiden for ensomhet, for det er her den kommer tydeligst frem.
Som det ble nevnt tidligere er det åpen jul på youngstorget, og på frivillighetssentralen i alle bydeler i Oslo går det an å ta kontakt. Der trenger man ikke å ha noen som helst problem eller grunn – bare et ønske om besøk.
Ta kontakt, søk om hjelp.
Du er ingen byrde, og det er absolutt ikke flaut. Det er ingen tvil om at det finnes tusenvis av mennesker der ute som føler det likt som deg, men som ikke tør å si noen ting. Kanskje du hjelper andre, ved å “komme frem” selv?
Lykke til, jeg ønsker deg en fortryllende jul:)
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 11th 2007 at 4:37 am
Ærlig talt!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 11th 2007 at 5:38 am
Jeg har lest det. Jeg tror også det er mange som er glade når vi endelig kan skrive 1. januar. Av mange forskjellige årsaker.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 11th 2007 at 5:42 am
Her kjenner jeg meg igjen. Kroniske smerter, ja. En ting er å bli bedt med på sosiale aktiviteter, noe helt annet er å ha ork til å gjennomføre dem. Det er ikke enkelt når man størstedelen av året knapt har “hue over vannet”. Smertene stjeler alt som er av ressurser og energi.
Og så blir det til, litt etter litt og ganske umerkelig, at man unnlater å gå, dropper ut og blir gående alene. Økonomi eller ikke.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 11th 2007 at 5:46 am
Du har min fulle sympati. Riktig ekkelt å tenke på.
Og jeg skal vedde på en ting: Du blir sikkert ikke bedt på et eneste julebord du heller, hverken i år eller til neste år eller i de kommende år.
Og fordi du har skuslet bort så mange av andres penger, er det sikkert ingen som vil ansette deg i noen ny jobb heller. Du går nok en meget ublid skjebne i møte. Man behøver ikke være synsk for å se det.
Hva skal jeg si? Velkommen i klubben?
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 11th 2007 at 6:07 am
Jepp! Da er det bra du har bloggen. De har jo bloggtreff hele tiden nede i Oslo (vet ikke hvor du bor) Også i andre byer
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 11th 2007 at 6:07 am
Alt handler om prioriteringer. Livet handler om å ta sine egne valg.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 11th 2007 at 6:25 am
Kjenner til det der som arbeidsledig alenemor i mange år, så fikk jeg smake på den der.
Hver julaften arrangerer Kirkens Bymisjon i Trondheim alternativ jul for alle som enten blir sittende alene, eller ikke har råd til julemat og gaver, de som kanskje ikke har familien i nærheten eller av andre årsaker ikke kommer eg ut blandt folk. bare rett og slett dårlig økonomi.
Jeg er så heldig at jeg får være med å underholde disse menneskene hvert år. Vir drar ned dit med bandet vårt og spiller, midt i beste middagstid. Jeg tar tenåringen min med, og når klokka er åtte-halv ni er vi hjemme og spiser vår julemat med en litt mer ydmyk tone enn det vi er vandt med når vi slafser i oss snavvel og god mat.
Det er slett ikke å menge seg med sosiale kasus. Det er rett og slett en høytidelig og trivelig greie som vi velger å være med på, istedet for å sitte hjemme alene på julaften, vi to, for å synes så innmari synd på oss sjøl.
Du burde prøve det!
Det gir deg masse å kunne se hvor mye du egentlig har å være glad for. Det er sosialt og det gir deg et annet syn på livet.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 11th 2007 at 6:29 am
Resten av året har også sine dager. Hva med å invitere folk hjem til kurv-fest? Hver og èn tar med litt mat og litt drikke. Så blir det garantert mat igjen til deg i dagesvis etterpå, for folk er ikke gniene på kurvfest.
Jeg har vært med på å feire bryllupp der brudeparet ba inn til kurvfest. Det ble det største og fineste koldtbordet jeg noen sinne har sett! Istedet for gaver ønsket de seg penger, slik at de kunne betale leien av lokalet. Venner stilte opp med underholdning. De som kunne spille, stilte opp til band og de som hadde andre skills, laget show og underholdning.
Tenk bare “litt” anderledes, så har du løsningen på det meste. -Nød lærer naken kvinne å spinne!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 11th 2007 at 7:02 am
Nå har jeg lest masse komentarer og gud av meg så mange idioter vi har i Norge.
“Skaff deg en jobb”, “inviter på en pose potetgull” osv. Det er ikke bare å invitere en vilt fremmed inn hos seg på en pose potetgull. Folk ass! Jeg har jobbet i hjemmehjelpen hos mest eldre og noen yngre som var uføre, det var fryktelig trist. Mange som hadde det som du har det. Det var noen som nektet meg å vaske og satte over kaffen og viste bilder, en gang lagde jeg litt mat til meg og en dame og spiste sammen som hun syntes var uvant. Gang på gang hver jul og andre høytider tenker jeg på disse menneskene i de situsjonene, og har virkelig lyst å gjøre noe. Men hvordan? Å være frivillig nede på folkets hus er ikke det jeg vil gjøre, det er et hull som andre passer på at blir fylt. Det å gå til folkets hus om du har et hjem, men fortsatt er ensom er et veldig langt steg kan jeg tenke meg. Uff!
Jeg har tenkt at det hadde vært perfekt å for eksempel ha i hver bydel eller tettsted, by eller hvor det nå er, et felleshus eller en cafe/resturant eller til og med gamlehjem eller menighetshus som arrangerer trivelige sammenkomster i spesielt høytider. Derfra er ikke veien så lang til at man kanskje kunne fått en liten omgangskrets. Statskassen kunne finansiert det.
Jeg tenkte da jeg var i hjemmehjelpen, disse menneskene bodde ofte ikke langt fra hverandre, tenk om de hadde visst om hverandre? De kunne dratt på besøk til hverandre, laget mat sammen, strikket sett på tv etc.
Hva tror du om dette “Deathdealer”, kunne det fungert på en eller annen måte? Eller er det en romantisert tolkning av hva som kunne fungert?
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 11th 2007 at 7:07 am
Nå har jeg lest masse komentarer og gud av meg så mange idioter vi har i Norge.
“Skaff deg en jobb”, “inviter på en pose potetgull” osv. Det er ikke bare å invitere en vilt fremmed inn hos seg på en pose potetgull. Folk ass! Jeg har jobbet i hjemmehjelpen hos mest eldre og noen yngre som var uføre, det var fryktelig trist. Mange som hadde det som du har det. Det var noen som nektet meg å vaske og satte over kaffen og viste bilder, en gang lagde jeg litt mat til meg og en dame og spiste sammen som hun syntes var uvant. Gang på gang hver jul og andre høytider tenker jeg på disse menneskene i de situsjonene, og har virkelig lyst å gjøre noe. Men hvordan? Å være frivillig nede på folkets hus er ikke det jeg vil gjøre, det er et hull som andre passer på at blir fylt. Det å gå til folkets hus om du har et hjem, men fortsatt er ensom er et veldig langt steg kan jeg tenke meg. Uff!
Jeg har tenkt at det hadde vært perfekt å for eksempel ha i hver bydel eller tettsted, by eller hvor det nå er, et felleshus eller en cafe/resturant eller til og med gamlehjem eller menighetshus som arrangerer trivelige sammenkomster i spesielt høytider. Derfra er ikke veien så lang til at man kanskje kunne fått en liten omgangskrets. Statskassen kunne finansiert det.
Jeg tenkte da jeg var i hjemmehjelpen, disse menneskene bodde ofte ikke langt fra hverandre, tenk om de hadde visst om hverandre? De kunne dratt på besøk til hverandre, laget mat sammen, strikket sett på tv etc.
Hva tror du om dette “Deathdealer”, kunne det fungert på en eller annen måte? Eller er det en romantisert tolkning av hva som kunne fungert?
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 11th 2007 at 7:36 am
Skjønner hva du mener og hvordan det kan føles. Min mor er akkurat i den situasjonen du beskriver, men det er også noen andre sannheter knyttet til hennes liv. For det første røyker hun, noe som dessverre ikke er uvanlig for mange personer som er uten jobb, og kanskje ikke har de helt store målene i livet. Hun er skilt og uten mann, og alle barna er voksne. I tillegg har hun nakkeskade fra en tidligere bilulykke som i mange år har plaget henne, men dessverre også oss. Det har vært mye klaging, uffing og syting. Til motsetning har jeg sett mange i mye værre situasjon som har klart seg bedre og som har hatt mer levelyst enn henne. Hun har i alle disse årene elsket å prate om seg selv, sine problemer og smerter, og alt dette på bekostning av venners og families tålmodighet og interesse. I tillegg har hennes manglende motivasjon for bedre helse, med dårlig/manglende godt kosthold, null trening/mosjon, m.m. ført til flere slag. En fordel har det alikevel kommet ut av slagene, og det er at nå som hun har fått en synlig skade har hun faktisk blitt litt bedre og lettere å omgås. Akkurat som om problemene hennes har fått et ansikt. Ulempen er at hun såvidt klarer seg selv, og pass av barnebarn, eller reise med kollektiv transport er ikke lenger et alternativ (selv om jeg tror hun hadde klart det helt fint hvis hun bare vil).
Så, i min mors tilfelle er roten til alt det negative trolig en forlengelse av livet hun selv tildels har valgt. Jeg er overbevisst om at hun kunne gjort noen andre valg tidligere i livet og hatt et sprudlende, strålende, rikt liv. Hvor rikt ville vært på kunnskap, økoniomi og ikke minst venner.
Det er noe i ordtaket “smil til verden, og verden smiler til deg”.
Jeg sier på ingen måte at dette er din situasjon, eller at dette gjelder deg, men jeg tror at du kan få til mye-mye mer enn du tror selv. Gjør et forsøk. Røyker du så burde du slutte. Mer penger, du lukter bedre og føler deg bedre. Ser på bildet at du er ute å går og det bør du fortsette med. Hvis ikke start med en gang. Beveg deg og etterhvert vil du føle deg bedre fysisk og mentalt, å det er helt sant! Spar deg opp noen penger, og du kan bruke dem på noe hyggelig sammen med venner, eller begynne med noe du har lyst til. Det være seg en forening, klubb eller hobby hvor du kan treffe andre. Å siden du lukter godt, er i form, og alltid er blid og hyggelig vil du snart ha venner som ikke vil gi slipp på deg heller
(det hadde vært noe det).
Er ikke sikkert noe av det jeg skriver passer for deg. Skulle ønske dette er noe min mor kunne gjort noe med, så det er kanskje hun jeg skriver til……
Uansett, lykke til!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 11th 2007 at 8:10 am
Ærlig talt!
Her var det så mye selvmedlidenhet at det nesten var vondt å lese. Du tror kanskje nå at jeg er en person som overhodet ikke vet hva du snakker om – da tar du feil. Jeg har aldri vært en person som har blitt sosialt prioritert, det har ikke alltid vært min feil, men ganske ofte. For min del har dette med interesser og hobbyer å gjøre – i tillegg til det faktum at jeg finner 80% av alle mennesker håpløst uinteressante.
Uansett, nok om meg.
Jeg ser du klager din nød over dårlig råd og påstår at dette er grunnen til din “elendighet”. Tullprat fra ende til annen. Det er jo da bemerkelsesverdig at du samtidig som du klager over dårlig råd ser ut til å iallfall ha råd til nettlinje og denslags. Flere her har sagt at det handler om prioriteringer, og det er jo ikke til å stikke under et neshorn. Det er kun DU som kan gjøre noe med dette – om du i det hele tatt ønsker å gjøre noe med det. Kanskje vil mange se på dette innlegget som følelsesløst og lite sympatisk, men det får så være. Jeg er møkklei mennesker som ser ut til å mene at det er alle andres ansvar å underholde dem. Kun DU selv kan forandre dette.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 11th 2007 at 8:21 am
Jeg er en hjelpsom person og AKTIV i en frivillig organisasjon. Gjennom det arbeidet har jeg truffet noen som kan passe til din beskrivelse, og som jeg kansje ikke hadde forutsett var et så stort “problem” i mitt eget gode nærmiljø (kansje har jeg bare sett toppen av isfjellet). Jeg har derfor stor forståelse for ensomheten, og forstår det er vanskelig å komme ut av. MEN, du må selv engasjere deg for å ha det minste mulighet for å komme ut av situasjonen.
Pga mitt store engasjement i frivillig arbeid, ser jeg no at jeg sklir lenger og lenger bort fra mine egentlige venner. De ringer sjeldnere, de kommer ikke på uanmeldt besøk lenger, jeg blir skjeldnere innvitert på sammenkomster osv. Tro det eller ei, det er faktisk mulig å føle seg en smule “ensom” selv om jeg er i full jobb, er fult oppegående og har et nettverk mye større enn gjennomsnittlig. MEN, jeg må selv vise at jeg bryr meg overfor mine opprinnelige venner, for å være en VENN! og balansegangen er min utfordring.
Jeg vet lite om dine utfordringer, og skal være forsiktig med å komme med gode råd, men står du opp med den positive foten og et snev av optimisme, vil verden smile til deg.
Ønsker deg en gledelig jul, og nye vennskap;-)
KE
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 11th 2007 at 8:24 am
Du har min oppriktige medfølelse, Karl Oscar. Du må love meg å ta hensyn til både hjerte, nyre og lever.
Jeg for min del liker hverken ribbe, lutefisk eller pinnekjøtt. Og det er vel det det stort sett går i på et julebord, innbiller jeg meg.
Nei takke meg til en grandiosa.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 11th 2007 at 8:38 am
Hei
For det om man har venner kan man også være ensom. Vi har et nettverk rundt av venner men av og til føler man seg ganske alene og ensom.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 11th 2007 at 8:42 am
Takk for godt råd. Helt enig. Man må ikke la seg selv forfalle. Da tror jeg at alt kan rakne. Og det er faktisk en selv som står seg selv nærmest.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 11th 2007 at 8:48 am
Gratulerer med kjæresten. Ja, internett er mitt Vindu mot Verden. Det skorter ikke på virtuelle venner og opplevelser. Og de kan bety vel så mye eller mer enn reelle venner, tror jeg. Særlig hvis man ikke har så mange ressurser – økonomiske og helsemessige – å bidra med.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 11th 2007 at 8:49 am
Javel. Greit. Godt at noen har et velordnet og ryddig syn på verden.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 11th 2007 at 8:53 am
Helt enig. Samtidig er det viktig at ikke bare vi, som lever i en parallell verden, vet at den er der, men at de andre, som lever i den virkelige verden, får øynene opp for at parallelle verdener ikke bare er noe som eksisterer i fantasy – romaner.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 11th 2007 at 9:00 am
Fullførte du skolen? har du prøvd å utdanna deg? har du nokon gang søkt om jobb? Om du går på a-etat så kan det hende dei har noko til deg!
Lykke til med live og fram tida, hilsen Jesus:)
GOD JUL
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 11th 2007 at 9:02 am
Innlegget handler ikke om meg, som sådan, men om aspekter av meg og aspekter av mennesker jeg kjenner. Jeg har heldigvis råd til nettlinje, men ikke alle har. Og ikke alle kan bruke en pc. De er vel kanskje enda verre stilt enn hva jeg er.
Jeg prøver bare å peke på at Norge består av mange parallelle samfunn, basert bl a på økonomi, etnisitet og sosial tilhørighet. Flere enn vi bør like å tenke på faller utenom det vi tenker på det alminnelige, sosiale fellesskap.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 11th 2007 at 9:04 am
Ganske enkelt å skaffe seg jobb, miligens. Men så er det vi som ikke har helse til å jobbe hver dag og når vi har en god dag, ikke mer enn et par timer. Det blir det hverken mange jobbtilbud av eller særlig med kroner. Og det er dem vi lever av.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 11th 2007 at 9:41 am
Bloggeren setter søkelys på store og viktige utfordringer i dagens norske samfunn. Det er så utrolig enkelt for alle som har et godt sosialt nettverk å komme med enkle løsninger på denne type problemer, siden de aldri selv har måttet sette seg ned å finne ut av det. De aller fleste av oss har fått det meste servert på et sølvfat helt fra fødselen. Mye på bakgrunn av dét er det også vanskelig for oss som har det bra å sette seg inn i andre folks situasjon. Kravmentaliteten i dagens samfunn fører gradvis til en mer og mer egoistisk tankegang der den sterkestes rett skal gjelde og alle andre får seile sin egen sjø. Vi ser det i det daglige når flere og flere bruker hundretusenvis av kroner til alskens unyttige og luksuriøse ting, mens de på samme tid går i spinn av raseri over at bensinen til den nye altfor dyre bilen stiger med 0,3 øre literen, eller skattene øker med noen promille for å muliggjøre at vi som fremtidens eldregenerasjon skal kunne leve anstendig. Det virker nærmest umulig for mennesker i dag å tenke noe særlig lengre frem enn sin egen nesetipp. Heldigvis med enkelte unntak. Nå tror jeg ikke at den beste løsningen alltid er å sette seg ned å vente på at alle andre skal komme og ordne opp i problemene man har, dersom man ennå har et snev av krefter igjen å bruke, men det finnes mange måter å være ufør på. Ikke bare fysiske. Flere og flere i dag havner utenfor det etablerte fordi de ikke takler ting rent psykisk. Dette må vi ta på alvor. Dessuten kan det skje med oss alle, uansett hvilket samfunnslag du tilhører. Men vi er jo veldig flinke til å tenke at “det kan ikke skje med meg, bare de andre” Jeg vil ikke komme med noen tips til bloggeren om hva han/hun bør gjøre siden det ikke blir oppfordret til det i hovedinnlegget, men jeg synes det er bra at noen setter søkelyset på situasjonen mange er i, også utenom juletider. Kanskje bloggeren til og med er DIN nabo? Hvem vet…
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 11th 2007 at 9:46 am
Godt arbeidsgiveren din ikke ser deg nå. Tenk å bruke verdifull arbeidstid til å lese VG – blogger. Du er tydeligvis ikke redd for å bli avslørt, sagt opp og stå uten penger og mat før jul.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 11th 2007 at 9:48 am
hei! er enig i at selv om en har venner så kan en føle seg litt ensom og alene. jeg er ei av de som ikke blir bedt til noen ever.kan til og med hinte familie medlemmer om at om jeg får være hos de julaften, men dem sier nei uten å tenke. ganske sårende å bli utstøtt slik…… jeg skal være alene julaften og hele jula, her er det ikke noen som arrangerer juletilstelning julaften. det blir ekstra ensomt julaften siden en vet at da samles familier jorda rundt nesten og har det hyggelig. ja jeg synes synd på meg selv, jeg synes jeg er like mye verd som andre mennesker, og fortjener ikke å bli utstøtt slik, det er ikke bare jula men andre høgtider og…… snufs……
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 11th 2007 at 9:49 am
Har studert i 7 år og vel så det. Topp utdannet i et smalt fag og derved overkvalifisert. Enhver potensiell sjef føler seg underlegen, hver gang, særlig han, leser cv’en min. Ingen sjefer liker ansatte de føler seg underlegne overfor.
Godt råd: Ikke ta for mye utdannelse.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 11th 2007 at 9:50 am
Godt å lese et reflektert svar fra en somtydeligvis skjønner hva det dreier seg om. Det du skriver bør være en tankevekker – for alle.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 11th 2007 at 9:53 am
Men internett/pc har du. Da kan det jo ikke være altfor ille, med tanke på at dette også koster penger.
Her snakker vi om prioriteringer…
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 11th 2007 at 9:54 am
Kjære Jesus, du som sagde.
Har utdannelse, kan foreløpig ikke jobbe på grunn av fysiske helseproblemer. Psyken står det bedre til med.
Dvs jeg kunne ha jobbet litt og særlig hjemmefra, for da behøver jeg ikke bruke kreftene mine på å kle meg og pusse tenner, men kan investere alt i å bruke pc’en, slik som nå.
Dessverre gror ikke slikt arbeid på trær. Jeg bruker bloggen til å trene opp skriveevnen. Kanskje de ringer en dag fra VG eller Se og Hør og lurer på om jeg vil bli fast skribent hos dem, fordi jeg skriver så innmari bra.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 11th 2007 at 9:57 am
Det gjør jeg også. Selv om jeg har både familie og barn. Noen ganger har jeg følt meg som en tjener og kun det. Jeg tilrettelegger alt: Julepresanger, julemiddag, fødselsdagspresanger, selskaper, kaker osv, slik at andre skal kunne hygge seg, men ingen tenker på ¨å takke eller avlaste eller spørre om jeg liker å påta meg all verden. Da føler jeg meg virkelig ensom. Og jeg innbiller meg at mange, særlig kvinner, føler det samme i perioder av sitt liv.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 11th 2007 at 9:59 am
Mitt problem, hvis man skal kalle det det, ligger i vanskeligheter med å gjøre fysiske ting. Og det legger ganske store begrensninger for hva jeg kan påta meg, dessverre. Det er ikke viljen det står på, men evnen.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 11th 2007 at 10:00 am
Livet er en dans på roser, men du, jeg og flere andre danser desverre på tornene.
Når du vet og føler att livet har vært en kamp fra fødselen av, du ikke eier energi, da er du det jeg kaller, Psyk.
Du sliter med Psykiske og Fysiske problemer.
Det og få seg en jobb, er like enkelt som å vinne i lotto. Faktisk er det enklere og vinne i lotto.
Ble selv psyk for 16 år siden, en datt liksom utenfor sammfunnet, uten sikkerhetsnett.
Fikk noen medisiner i 2 år, likte de, men ble en plutselig bråstopp, da det under bivirkninger stod: Plutselig død kan forekomme.
Etter og ha prøvd meg på mange skoler og mye variert arbeidsliv, uten resultat, ble jeg satt på uføretrygd.
Så havnet jeg i glemmeboken.
Prøvde og si att jeg ville ha en jobb, men nei, det ble bare rot, NAV og Aetat = Totalt kaos.
Alt ble verre.
Så startet helvete.
Fikk angst for menneskemengder, store butikker osv.
Trivdes best hjemme i fred og ro.
Mistet kontakt med omverden og mye “venner”.
Nå hjelper jeg de som spør meg, stiller opp selv om det knekker meg på mange områder.
Er en idealist.
Alikevell har jeg null ekte venner.
Jeg nyter ikke alkohol og har null toleranse for dop.
Denne instillingen liker ikke mange.
Ser noen gir råd om og snakke med barn, det går fint, men da må foreldrene kjenne deg først, folk reagerer når det plutselig dukker opp fremmede.
Det hadde jeg gjort.
Har selv barn som jeg ser sjelden.
Det og invitere folk på en kaffekopp er jo en positiv handling.
Men selv all kaffe i verden hjelper ikke om du blir eller er flau over deg selv eller ditt hjem.
Når selvtilliten er lav så virker alt håpløst.
Nå er alt ovenstående bare en liten del av mitt liv, dere får lese mellom linjene.
Lever nå i en situasjon som Dantes inferno.
Konstant blakk, usosial, issolert.
Bruker pengene på Husleie, strøm, mat og skatt…….
Selfølgelig vil jeg ha en jobb, kan faktisk arbeide som data teknikker, bortsett fra att jeg ikke har papirer på det.
Der møter jeg veggen igjen.
Så hva gjør man når verden går en imot?
Selv har jeg prøvd nesten alt av råd og “løsninger”. Null hjelp til selvhjelp.
Har null unskyldninger til og komme meg rundt, da jeg har bil, men så hvar det dette med tabletter og bilkjøring…hmm
Venner…hva er det?
Det eneste positive jeg kan få til, er og prøve å håpe.
Når du ikke lenger har håp, da er det alvorlig.
Selv klarer jeg ikke lenger og se meningen med livet, men jeg har ett håp om att den kommer.
Hadde jeg vært Solvent, da hadde omverden kalt meg eksentrisk.
Siden jeg er Innsolvent, er jeg…….
En spade er ikke lik en annen spade.
1+1 kan fort bli 3.
Når en forstår dette, da hjelper det litt.
Desverre er det meste psykisk, noe som medfører fysisk sykdom. Det gjør ikke situasjonen bedre.
Dagens samfunn er nådeløs.
Det finnes ting en kan gjøre.
Mitt håp og ønske er og flytte utenfor gangavstand til en by, landelig beliggenhet.
Vet att bymennesker er rimelig vanskelige i sin helhet, først meg selv, så meg selv.
De finnes overalt.
Respekt og ære, det er blitt borte, eller betydningen er glemt.
Vet ikke vilke muligheter du har, uansett bør det finnes en du ennå ikke har sett.
Den eneste måten og finne den på, er en selvransakelse, se deg selv i speilet.
Det er virkelig tøft og møte seg selv, men det kan løse mye over tid.
Har du mulighet og interesse, prøv og komme deg ut i naturen, eller på en fisketur.
Men siden du er som meg på noen områder, herunder innsolvent, vet jeg att muligheten er begrenset.
Vet også hva isolasjon gjør med psyken, det er ikke bra.
Det og bryte dette mønsteret krever enorm viljestyrke, du må finne ett mål.
Selv har jeg ikke klart det på 16 år, men prøver.
Det umulige tar kun litt tid
Hilsen en som er født normal i en sinnsyk verden
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 11th 2007 at 10:04 am
Takk for velmenende råd. Jeg røyker ikke og drikker stadig mindre. Jeg har investert i en hund, slik at jeg har en motivasjonsfaktor for å komme meg ut i marka. Hund er for øvrig noe av det mest sosiale man kan skaffe seg, selv om hverken bikkja eller jeg blir bedt på julebord.
Jeg prater aldri om meg selv og eget fysisk handicap. Svært få vet derfor hvor lite jeg egentlig makter. Og det skal de heller ikke få vite. Holde maska i forhold til den virkelige verden er mer min greie. Bite tenna sammen til man svimer av.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 11th 2007 at 10:06 am
Her var det jammen mange “gode” råd! Lurer på om noen av dere har prøvd å være skilt dame og i tillegg uføretrygdet? Det første er man selvfølgelig medskyldig i, det andre har ihvertfall ikke jeg lagt opp til å bli, men livet blir ikke alltid som man ønsker. Som nyskilt fikk jeg ofte høre “Vi hadde gjester på lørdag, hadde tenkt å be deg, men vi var bare par”. Hva så? Jeg hadde ikke tenkt å kapre noen mann. Hvis dere tenker etter, kjenner dere kanskje noen som har det som oss, noen dere kan glede ved å ta et initiativ i stedet for å sitte og vente at de som faller utenfor skal ta initiativet. Risikoen dere tar er å glede et annet menneske, risikoen den ensomme tar er å stille seg og hjemmet sitt til disp. for folk som kommer, går og “glemmer” den ensomme. Når livet butter er det hverken overskudd eller lyst til å være vertinne, det tapper for mye av de kreftene man ikke har.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 11th 2007 at 10:07 am
Jeg synes forslagene dine høres fine ut. Bydelskroer eller steder hvor nabolaget kan samles, helt uformelt, høres ypperlig ut. Jeg tror noen bydeler i Oslo har slike, beregnet på eldre. Og jeg vet at man har det i andre land, men kanskje mest myntet på menn?
Kvinner er som oftest hjemme og passer hus og barn.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 11th 2007 at 10:12 am
Takk for velmenende råd. Mye sitter nok i ens eget hode. Det er mange psykiske barrierer som må forseres, før man kan kaste seg ut i annerledeslivet.
Jeg for min del er ikke så glad i sosiale arrangementer hvor jeg ikke kjenner de andre. Jeg vil ikke ha spørsmål rundt min person. Men kanskje det er slik at ingen spør hverandre om noe som helst på disse arrangementene?
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 11th 2007 at 10:22 am
Fysisk innsats, dvs dugnad, forutsetter at man har fysisk helse og kapasitet til å gjennomføre det. Og det er det mange i min kategori som ikke har. Det er bl annet derfor de befinner seg totalt utenfor alt sosialt liv.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 11th 2007 at 10:23 am
Like barn leker best. Du har nok rett i det. Men hvor skal jeg finne dem? Jeg skjuler mitt for andre. Og kanskje andre skjuler sin virkelige verden for meg? Jeg vet ikke.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 11th 2007 at 10:25 am
Jeg drikker ikke kaffe, men har te, hvis du tar til takke med det.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 11th 2007 at 10:25 am
Jeg forstår at det kan være vanskelig å være i en slik situasjon.. Men på den andre siden må man huske at man har ansvar for sitt eget liv! man kan ikke bare sette seg ned og vente på at noen skal komme å banke på døren, det kommer høyst sannsynlig ikke til å skje..
Og dersom man ikke har noe nettverk i det hele tatt, kan man heller ikke være så kritisk til å møte alle som ikke er som selv.. selv om du ikke har rus-eller alkoholmisbruker er ALTERNATIV JUL et supert arrangement… Dersom du drar dit vil du bli kjent med mange andre mennesker, de som jobber der, arrangører, de som kommer osv. Kanskje kan du til og med hjelpe de som faktisk har rus- og alkoholproblemer bare ved å være sammen og snakke sammen!
Alternativt kan du bli med i et kirkekor eller en menighetsgruppe, det er helt gratis! Du kan delta på politiske møter eller dersom du liker idrett, finne en gruppe som du kan bli med å trene som ikke er arrangert av en klubb dersom du ikke har råd til det… det er alltid masse mennesker som jobber en tur sammen en dag i uken, eller går en tur i skog og mark, 100% gratis..Det koster heller ingen ting å invitere noen hjem til seg, kanskje bare en kopp kaffe, og det holder i massevis! Det handler om å se muligheter, ikke være kritisk å se alt man ikke har mulighet til å gjøre i den situasjonen man befinner seg i… Kan man ikke invitere alle man kjenner på julebord, hva KAN man gjøre istedet? sannsynligvis en hel del.. hvis du åpner for litt positiv tenkning hjelper det sannynligvis veldig mye.. Se dine mulighetere og ikke dine begrensninger!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 11th 2007 at 10:27 am
Tusen takk.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 11th 2007 at 10:29 am
Jeg tilhører dem som trenger hjelp til alt, dessverre. Ellers hadde det ikke vært noe problem.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 11th 2007 at 10:33 am
Å by på seg selv er ikke lett når man biter tenna sammen for ikke å hyle ut i smerte. Det tar bort konsentrasjonsevnen og lyst/mulighet til å konversere på normalt vis. Bare prøv selv, rett etter at en veps har stukket deg, så skjønner du kanskje hva jeg mener.
Og heri ligger en stor del av problemet. Kroniske smerter fører til at man trekker seg tilbake. Sosial omgang blir et ork man ikke makter. Det blir for anstrengende, hvis man ikke er godt medisinert. Og det kan man ikke være hele tiden. Dessverre?
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 11th 2007 at 10:37 am
Falske venner har jeg også opplevd en del av. De har også en egen evne til å fordufte, når du blir rammet av ulykke, sykdom eller død. Det virker nesten som om en blir spedalsk, at såkalte venner lukter tapere og flykter unna.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 11th 2007 at 10:39 am
Du skriver i din blogg at du ikke blir invitert noen plass fordi du er blakk og derfor ikke kan invitere andre til deg. Så blir du bedt til en alternativ Jul men sier du ikke vil menge deg med de lavest sosiale i byen. Herregud for en dobbeltmoral. Så sier du at du ikke har krefter til å være med på noe pga kronisk sjukdom. Hvorfor i all verden klager du egentlig?? Hva i all verden venter du at folk skal gjøre for deg da?? Med den elendige innstillingen.
Nei jaggu meg….gå i deg selv først og skjerp deg.
Og jeg vet hva jeg snakker om. Har også en kronisk sykdom som gjør meg meget utslitt for den minste ting. Men skal jeg bruke krefter på sånn klaging som deg så hadde jeg vært dau for lenge siden.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 11th 2007 at 11:14 am
Alternativ Jul har jeg faktisk aldri hørt om før. Jeg skal lese mer om det, for det virker som et interessant arrangement.
Når det gjelder deltakelse i det sosiale liv, så er mitt fysiske handicap en vesentlig begrensning. Det er ikke viljen, men evnen det skorter på. Og da faller man utenfor mye, dessverre.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 11th 2007 at 11:17 am
Jeg klager ikke. Og sutrer aldri. Jeg prøver bare å beskrive en virkelighet som eksisterer parallelt med vår gjengse oppfatning av hvordan virkeligheten skal være.
Mange innvandrere lever i en helt annen parallell virkelighet, tror jeg.
Vi lever i et samfunn som er delt på kryss og tvers og hvor skottene synes å være vanntette for mange.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 11th 2007 at 11:20 am
Takk for innspill. Det er hyggelig å høre at andre føler som meg. Det er ikke noe jeg bare innbiller meg.
Når vi er to eller flere som føler det akkurat på samme måte, må det kanskje være noe i det? Og jeg synes man skal ta det alvorlig – jeg liker ikke uttrykket på alvor – og innse at slik oppleves det av mange og det er ikke bare å ta seg sammen og komme seg ut av det, hverken økonomisk eller sosialt.
Husk å fylle ut lottokupongen!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 11th 2007 at 11:24 am
Dette er hva jeg kaller et ærlig innlegg. Et slikt innlegg sier tusen ganger mer enn velmenende råd fra dem som ikke har kjent problemet på kroppen.
Det virker i alle fall som om du har selvinnsikt og selvrespekt. Det er en god begynnelse. La aldri noen ta den fra deg.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 11th 2007 at 11:27 am
Det er faktisk andre året på rad at jeg har vært på julebord. Selv så er jeg hjemmeværende med to barn og jobber på bruket og dermed så er man ikke så ofte ute blandt folk. Men en av de vi har samarbeid med har startet en tradisjon i fjord at 5-6bondepar møttes hos dem på god mat og drikke
Selv så ber vi noen vi vet om som er allene i julen til en dag med hygge og kos noen ganger med mat andre ganger kunn kakker, dette er noe alle kan gjøre hvis de åpner litt hjerterom til tider
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 11th 2007 at 11:27 am
Jess. Her snakker vi om prioriteringer. Jeg vil heller bruke pengene på nettleie og pc, fremfor klær, sko og annet dill. Begrenser også maten.
For nettet er mitt Vindu mot Verden og omtrent den enste, i hvert fall den beste, kontakt med omverdenen. Jeg håper også å kunne gjøre det til mitt levebrød.
Ta pc’en min fra meg og du tar samtidig livet av meg.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 11th 2007 at 11:29 am
Huff da. Det var sørgelig. Jeg har nå i hvert fall familie. Så helt alene er jeg ikke. Heldigvis.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 11th 2007 at 11:33 am
Jeg var på “julebord” selv i går – sammen med en annen som heller ikke blir bedt. Vi arrangerte vårt for tredje år på rad og har fått søknad fra en til som gjerne vil bli med.
Vi har faktisk både selvironi i forhold til situasjonen og litt moro med det.
Men følelsene ligger i bunnen. For vi er de som ikke har nettverk og arbeid og derfor faller utenfor. Det gjelder helt sikkert mange andre grupper også.
Jeg hørte på nyhetene i dag tidlig at selv den tidligere så mektige Valla angrer på at hun ikke bygget nettverk og gikk på julebord og var mer sosial. Nå føler også hun seg ensom og forlatt av sine mæktige venna.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 11th 2007 at 11:36 am
Ja den bloggen den bloggen, tar hele arbeidsdagen og mere til.
Går det an å kreve å få betalt for å underholde VG’s lesere dag etter dag? Jeg får knaåt tid til å ta husarbeidet og bikkja må gå på tur alene mens jeg sitter spikret foran pc’en. Men det er nå moro da.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 11th 2007 at 11:40 am
Takk for ærlig innspill. Det er ekstra sårt å være fattig når man er omgitt av rikdom.
Alt fokuseres på forbruk i dette landet og det er om å gjøre å overgå fjorårets forbruk.
Noen har den evnen at de kan heve seg over materialismen og trives med lite, men for de fleste føles det langt fra bra å være fattig blant rike.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 11th 2007 at 11:44 am
På den annen side – det er i Helvete all moroa foregår. Der befinner også de kuleste menneskene seg. Så bare gled deg du. Du har mye i vente.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 11th 2007 at 11:49 am
Jeg har hund selv som nå maser om å bli luftet mens jeg sitter foran pc’en og svarer på kommentarer.
Jeg er glad for at jeg bor i Norge og ikke i et fattig land. Dummere er jeg dog ikke.
Jeg liker imidlertid å sette fingeren på hvordan virkeligheten oppfattes av dem som ikke er med – de som står utenfor det vanlige samfunnet. Økonomiske og sosiale tapere er ikke de eneste gruppene. En del innvandrergrupper har det på samme måte.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 11th 2007 at 12:02 pm
Godt å høre at du har venner. Fint å lese et ærlig innlegg om hvordan det er å falle utenfor.
Du har tross alt gjort en innsats for landet, enig eller ikke i Norges deltakelse. Og det skal du være stolt av. Synes jeg. Og man burde ta bedre vare på dem som ofrer helsa si for arbeid, tjeneste o l.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 11th 2007 at 12:03 pm
Tusen takk. Du er ingen flue, men en fortryllende sommerfugl.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 11th 2007 at 12:04 pm
Det tror jeg ikke. Det virker ikke slik, ut fra kommentarene.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 11th 2007 at 12:07 pm
Ikke alle som kan jobbe, vet du. Og ikke alle som får jobbe heller, til tross for mangel på arbeidskraft. Handicappede mennesker og andre som stinker sykefravær får ikke jobb, uansett. Bare spør alle dem som vil, men ikke får lov, til tross for utdannelse og alt.
Det står jevnlig artikler om dem i alle aviser. Bare les og påvirk arbeidsgiveren din til å ansette slike, som faller utenfor.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 11th 2007 at 12:08 pm
Huff da. Mange har skrevet om alternative julefeiringer. Kan det være noe for deg?
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 11th 2007 at 12:10 pm
Jeg sutrer ikke. Jeg beskriver en virkelighet. Har for øvrig jobbet i 25 år og helsa av meg. Ingen takk og ventelønn til meg nei, men oppsigelse på grunn av sykdom. Bittert, når jeg føler at jeg har gitt alt og mere til i mange år.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 11th 2007 at 12:11 pm
Jeg ser i hvert fall at du spruter over av energi. Du trenger ikke gjenta deg selv så mange ganger. Jeg skjønner hva du mener etter å ha lest kommentaren din en gang.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 11th 2007 at 12:13 pm
Takk for fint innspill. Her er det kreftene som ikke strekker til. Jeg må prioritere og da blir det den nærmeste familie først.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 11th 2007 at 12:15 pm
Men dere har i hvert fall et tilbud om å bli med?
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 11th 2007 at 12:16 pm
Det er det. Jeg tror mange finner både trøst og glede i pc’en.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 11th 2007 at 1:00 pm
Tusen takk. Kjekt å vite at det finnes hyggelige mennesker også der ute.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 11th 2007 at 1:10 pm
Å blogge gir livet mening. Det er nå min oppfatning.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 11th 2007 at 1:16 pm
Innvandrere er en annen gruppe som lever i en parallell verden. Ikke som min, men heller ikke inkludert i vår gjense oppfatning av hvordan verden skal være.
Trist, men sant.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 11th 2007 at 1:18 pm
Mulig det hjelper. Men min pc og jeg er gift med hverandre. Vi har lovet hverandre evig troskap og den skal jeg holde.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 11th 2007 at 1:21 pm
Jeg håper barna dine skjønner hvordan det er fatt og setter pris på det de får.
Man kan aldri vite om og når sykdom rammer. Heldige er de som kan gå bekymringsfritt gjennom livet.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 11th 2007 at 1:23 pm
Jeg ønsker å sette fingeren på at det eksisterer flere virkeligheter, avhengig av hvilken økonomisk og sosial status man har. Og at det kan være bittert å stå utenfor og bare se på dem som er innenfor. Særlig hvis man ønsker å være innenfor, men blir nektet adgang på grunn av sykdom eller annet.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 11th 2007 at 1:24 pm
Enig i det du sier. Fin kommentar. Har gitt meg mye å tenke på.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 11th 2007 at 7:58 pm
Hei,
Har nettopp lest innlegget ditt, og endel av de svarene du har fått. Her var det mange bedrevitere med gode råd som blir noe feilslått føler jeg. Det må være en blanding av uvitenhet og manglende evne/vilje til å se en annens ståsted som gir seg utslag her.
Ut fra innlegget ditt og svar du kommenterer, ser jeg en person som er reflektert over livet og egen situasjon. Du tør å si det mange av oss ikke tør å si: jeg er alene, jeg blir ikke invitert, jeg kjenner meg ensom , jeg føler jeg faller utenom og det gjør vondt. Hvis jeg nå tolker deg riktig. Det MÅ være lov å si, at akkurat nå har jeg det ikke bra uten å bli kalt nærmest udugelig. Hva er det andre frykter når et annet menneske gir uttrykk for ikke å ha det bra? Kanskje er noen av svarene du har fått et speilbilde på hvordan enkelte hadde sett på seg selv hvis de havnet i samme situasjon.
Jeg er i noenlunde samme situasjon som deg, og vet at det til tider kan butte kraftig imot.Skal ikke gå inn på å gi noen råd, da det ser ut til at du har fått plenty. Ønsker deg bare alt godt og syns du viser mot med å fortelle om din egen situasjon. Ha en god jul tross alt.
Varm klem.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 11th 2007 at 8:12 pm
En jeg snakket med en gang fortalte at etter at ho ble enke mistet ho halve venneflokken, og aldri ble ho bedt bort til ting lenger fordi ho var singel og alle andre gifte… ho er mye alene den dag i dag.
Hilsen Kaktusplante ( som nettop logga seg ut derfor “anonym” )
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 11th 2007 at 8:54 pm
Dette tror jeg er den beste kommentaren hittil: De frykter selvfølgelig å se seg selv.
Jeg har ikke beskrevet meg selv 100 pst og heller ikke andre jeg kjenner, som er i en lignende situasjon, 100 pst, men litt av den ene og litt av den andre og vips, man har en situasjon i hvert fall jeg kan se og absolutt frykter. Det er ikke så mye som skal til for å vippe livet fullstendig av pinnen.
Selv har jeg slitt helsa av meg for arbeidslivet, hvilket det selvsamme arbeidsliv ikke har belønnet med annet enn farvel til meg – jeg har derfor ikke mer å gi. Men som spedalsk, dvs utestengt fra de vanlige arenaer, hvor jeg tidligere opptrådte med glans, blir jeg ikke lenger invitert – og jeg har egentlig ingenting å bidra med. Mine krefter er oppbrukt, men burde jeg slenges unna som en vaskefille for det?
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 11th 2007 at 9:09 pm
Dette er en situasjon jeg har hørt om og egentlig kjenner. Det er ikke pent gjort. Det viser at såkalte venner vi tror vi har egentlig ikke er det. Og man kan gå i årevis uvitende om situasjonen.
Snakk om feilinvestering – særlig hvis man synes å ha gitt noe.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 11th 2007 at 9:11 pm
jeg vet hva det er å ha jobba ræva av seg for noen.. for bare å få ett farvel tilbake… for det er gjerne som ordtaket sier: det er ingen som takker oss når vi har jobba oss ihjel!!!!!!!!!!!
så vi må finne andre ting som er godt for oss….
ha en god advent videre vennen
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 12th 2007 at 12:24 am
I dagens samfunn finnes der jobber for alle som bare gidder å arbeide. Meg ville de nesten kaste uføretrygd etter, men ikke faen om jeg skulle ha det på papiret som 30 åring….. er i full jobb, men fant ut at som aleneforsørger så tjener jeg ikke nok til at vi har det særlig romslig økonomisk, så jeg tok meg en jobb til (helge jobb) noen ganger er jeg så dårlig at når jeg kommer hjem fra jobb så ligger jeg strekk ut (ikke bare kjekkt når ungene sier: ligger du på sofaen nå og mamma) men…. i stede for å sitte hjemme å fokusere på smertene kommer jeg meg ut å treffer mennesker, jeg får benyttet evnene mine i en spennende jobb, og jeg tar også videre utdannelse innenfor faget jeg jobber i, slik at jeg stadig får bedre lønn
så kom deg ut blandt folk, benytt dine evner i stedet for å sitte hjemme å syns synd på deg selv..
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 12th 2007 at 7:08 am
Jeg er i ferd med å oppøve de evnene je har, men det tar litt tid – det er ikke gjort over natten.
Men jeg ligger ikke på sofaen og drar meg og synes synd på meg selv. Nei.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
januar 7th 2008 at 11:56 pm
Her tror jeg nok man må ta det første skrittet selv, uansett hvor hardt det føles. Hvis man altså ønsker forandring.
Hva med å melde seg frivillig som besøksvenn på sykehus, eldresenter, fengsel? Tilby seg å stille opp som telefonvakt for kirkens nødhjelp eller noen av de andre foreningene som har nødtelefoner for diverse som trenger det? Ikke noe av dette krever stor førlighet eller penger, bare at du er en vennlig sjel med tid til å lytte.
Hadde du vært førligere enn du kanskje er, så kunne du tilbudt deg å handle for noen eldre naboer ol, men der er du kanskje forhindret pga helse? Les avisen for en svaksynt eller blind nabo, jeg er helt sikker på at med en positiv innstilling så finnes det faktisk noe for oss alle.
Kontakt likesinnede på nett, se om det finnes andre i nærheten som føler det som deg, start en forsiktig kontakt slik.
Men det begynner med deg. Det kommer neppe noen å drar deg ut av stua og sofaen, nærmest mot din vilje. Du må signalisere vilje til endring, og du gi av deg selv, for å kunne få tilbake av andre. Så enkelt og så vanskelig.
Det virker så soleklart når du sier det, men for en som ligger nede, bokstavelig talt, så kan bare det å komme seg ut av sengen om morgenen stå som et heldagsprosjekt. Og kontakt med andre mennesker er hva vedkommende sist av alt ønsker seg. Det å i det hele tatt skulle forholde seg til andre kan være et problem.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
mars 12th 2008 at 9:09 am
Hvorfor i all verden holder du på å oppøve de evnene du har da???? Du sier jo klart fra i en tidligere post at du er overkvalifisert til de jobbene du kunne tenke deg!!!! Og at de fleste sjefer da føler seg underlegen deg og vil derfor ikke annsette deg!!!
Halllllooooo…. På tide å begynne å tenke nytt her?? Hvis du nå setter punktom for denne bloggen og heller begynner å fokusere på positive ting så er jeg sikker på at du KAN hvis du VIL/GIDDER.
Jaaadaaa….
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
mai 12th 2009 at 9:10 am
Ha ha right on….. super bra side du har laget.. en av mine favoritt blogg steder.. heretter … ;o)>
Takk
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
november 23rd 2009 at 5:57 pm
Erica:
Du har det ikke vondt.
2 jobber, videreutdanning, unger og sosialt liv.
Prøv et liv der man såvidt takler full stilling, har smerter så man ligger rett ut HVER JÆVLA DAG, ingen økonomi til videreutdanning siden alle ekstra penger går til medisin og smertekontroll. Prøv deg faen ikke å komme med så innmari gode råd når du har et helt normalt liv. Du vet ikke hva enkelte går gjennom bare fordi du trenger en ibux avogtil. GET OVER YOURSELF!!!!
Jeg skjønner godt frustrasjonen din. Og jeg tror ikke egentlig at mennesker som ikke har vært i den selv skjønner hvordan det er. Selv brukte jeg i en periode hele lønna på kiropraktorbehandlinger for å skulle klare å kreke meg på jobb hver dag. Det var også det eneste jeg orket og vi snakker deltid, ikke heltid. Resten av døgnet var jeg fullstendig utkjørt, først og fremst fysisk men etter hvert også psykisk på grunn av den fysiske situasjonen. Hva slags liv var det? Hadde noen tilbudt avlivning der og da, hadde jeg svart bekreftende. Slik sett var det mye greiere å totalkollapse. Prøv det!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
desember 3rd 2009 at 8:42 am
Til deg som skrev at julebord er gratis: Ikke alle jobb-julebord er gratis.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
juli 9th 2010 at 3:41 pm
Tusen takk for dette fine innlegget. Føler med deg, er selv arbeidsledig… Er ingen steder i helgene eller ellers, foruten her på nett. Håper du får ei fin helg likevel
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
oktober 10th 2010 at 10:48 pm
Takk! Takk, takk, takk for at du satt ord på det! Det er noe som er så udefinerbart – men du har definert det!
A props udefinerbart – jeg prøvde egentlig bare å sette ord på en følelse, basert på praktisk erfaring.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
januar 28th 2011 at 2:12 pm
That’s known that money can make people disembarrass. But how to act if someone has no cash? The one way is to get the loans and financial loan.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende