Vurdert til: av 34 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Tar du stor plass? Dette spørsmålet stilte Luringen for noen dager siden. Svaret ditt avslører hvorvidt du er en ekte Diva eller ikke. For en ekte Diva kan aldri snike seg ubemerket inn noe sted, hun tar det i sin øyeblikkelige besittelse!

Uansett hva Divaen sier, gjør eller forsøker å rette fokus mot, dreies perspektivet unektelig mot henne selv, lik en kompassnål mot den magiske nordpol. Og det er dette som til syvende og sist blir Divaens evige Forbannelse. For hun vil det jo ikke selv!

En ekte Diva er hjertevarm og nær. En ekte Diva vil være til for andre, øse av seg selv og spre vennlighet og glede rundt om i en ellers så trøstesløs verden. Hun vil være der for deg og alle de andre, som lar seg forblende av hennes uimotståelige sjarm!

Vurdert til: av 26 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Cui dono lepidum novum libellum
arida modo pumice expolitum?
Corneli, tibi: namque tu solebas
meas esse aliquid putare nugas.
Iam tum, cum ausus es unus Italorum
omne aevum tribus explicare cartis…
Doctis, Iuppiter, et laboriosis!
Quare habe tibi quidquid hoc libelli—
qualecumque, quod, o patrona virgo,
plus uno maneat perenne saeclo!

La oss leve, min Lesbia, la oss leve og elske,
og gi så blaffen i alle de sure gamle menn og deres sludder.
Solen går opp og ned
men for oss er lyset kortvarig,
når natten endelig kommer, da blir den evig.
Kyss meg tusen ganger, så hundre ganger til,
deretter nok en tusen og så hundre igjen.
Da, når vi har kommet opp til flere tusen
la oss mikse dem opp så vi mister tellingen
og hvis noen skulle ha sett på oss ut av misunnelse,
la ham også bli forvirret.

Vurdert til: av 30 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Hun møter seg selv bare i den gjenspeilingen hun finner i andres blikk. Og andre mennesker blir for henne aldri noe annet enn en serie speil.

Hun er den ensomste av alle. Hun heter DD.

Vurdert til: av 29 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I serien ”Alt var bedre før” er turen kommet til gjemt, men bør ikke bli glemt. Jeg tenker på tidligere gnistrende gode innlegg som fortjener en bedre skjebne enn å ligge lagret i et lokalt arkiv.

Hva med å trykke noen av de såkalte klassikerne om igjen, til glede for nye og gamle lesere? Jeg vet det bare er å gå til de forskjellige arkivene og lete selv – hvilket jeg også har gjort – men bloggeier har langt bedre oversikt enn en tilfeldig gjest og vet bedre hva som kan egne seg for en reprise.

Er dette en god idé?

Vurdert til: av 26 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Alt var bedre før! Hvem har vel ikke hørt denne forslitte frasen? Glem den, sier jeg. Dette er oldingens forsøk på å bløffe seg unna at han ikke har fulgt med, verken i tiden eller timen. Og da klamrer man seg gjerne til det ene halmstrået man har – fortiden.

Men fortiden kommer aldri tilbake. Vi lever her og nå. Og selv om årene går og livet går mot hell, så hjelper det ikke å stille klokken tilbake. Oldingene kan si at musikken som ble spilt på 1960-tallet var mye bedre enn det rælet som produseres nå, at alle omorganiseringene i arbeidslivet ikke er annet enn ”same shit, new wrapping”, at bloggene som ble skrevet i 2005 holdt jevnt over langt høyere kvalitet enn bloggene anno 2008, men hva så?

Den kloke lærer av sine erfaringer. Geniet av andres. De færreste av oss er imidlertid genier. De andre må derfor gjøre sine erfaringer, generasjon etter generasjon. Og det gjentar seg i form av fødsel, liv og død. Det går i sykluser. Sånn er livet. Over og ut.

Men er det noen grunn til å hetse nykommerne, de unge, uerfarne, som har livet foran seg og må gå opp de samme løypene som Bloggadelen gikk opp i 2005? For er det ikke egentlig litt rørende å se at syklusen gjentar seg, at de samme temaene går igjen, like regelmessig som jul, påske, pinse og 17. mai?

Kjære Bloggadel, jeg vet dere har det makelig og greit der oppe på Parnasset, men hva med å ta en tur ned til populasen en gang i blant? Om ikke annet enn for å oppdra den, lære den til å bli verdige bloggere etter adelens smak? Det er noe som heter verdensarv. Den plikter dere, Bloggadelen, å gi videre. Hvis ikke, svikter dere fremtiden, deres etterkommere!

Vurdert til: av 27 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Kvissleis gjeng det til, medborgarar,

at faenskaået rår,

mens menigmann ligg på sofaen,

omtåket av piss, graut og himkok,

og ensar faen meg ikkje eit dogg?

DD 2008

Vurdert til: av 18 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Har du som mål å komme deg opp og fram på VGB? Bli den bloggeren som alltid ligger på hottest nå, er på forsiden minst én gang hver fjortende dag og som ”alle” snakker om, til enhver tid? Da har jeg oppskriften som passer for deg:

1. Hva vil du?

Spør deg selv: Hva er du flink til? Hva har du lyst til å skrive om? Tenk skikkelig igjennom det. Når du vet hva du vil, er det lettere for deg å sette mål, og å bli mer fokusert.

2. Selg deg inn

Vær synlig, knytt kontakter. Markedsfør deg selv aktivt overfor andre bloggere istedenfor å vente på at noen skal by deg opp til dans. Kommenter flittig hos andre bloggere, særlig de mest profilerte. På den måten synliggjør du deg selv og får flere kontakter.

3. Bygg «powerteam»

Finn fram til medbloggere som også er interessert i å få til noe ekstra. Hjelp hverandre frem. Ofte er det lettere å snakke positivt om andre enn om seg selv. Støtt hverandre, og feir det sammen når fremgangen kommer. Det er langt morsommere enn å være en ensom ulv som kjører sitt eget løp.

4. Finn noen å spille ball med

Allier deg med en eller to medbloggere som du kan bruke som coach eller mentor. Poenget er å finne noen som utfordrer deg til å tenke i nye baner, slik at du alltid har nye, friske innspill å komme med.

Lykke til!

Vurdert til: av 18 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

This little pig went to the market.
This little pig stayed home.
This little pig had roast beef.
This little pig had none.
This little pig cried "Wee, wee, wee, wee!"
All the way home.

Vurdert til: av 21 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Mye er blitt skrevet om Zohre, kanskje litt for mye. De fleste er gått lei og gidder ikke en gang å klikke seg inn på innlegg som har Zohre i tittelen, slik som mitt. Til dem vil jeg si: Dere aner ikke hva dere går glipp av!

For Zohre har lært oss en meget verdifull ting. Zohre har lært oss å takke. I førzohrisk tid var det ikke så mye som et spor av takk her inne. Men, se på oss nå? Vi takker når vi kommer og takker når vi går. Vi takker for maten og når noen slår.

Vi er rett og slett blitt langt mer høflige. Vi omgås som dannede mennesker og ikke som vulgær populas. Og det er Zohres skyld. Takk, Zohre. Tusen takk!

Vurdert til: av 17 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende