I Aftenposten for den 10. mars 2008 fant jeg en interessant artikkel, signert Jon Kvalbein, pensjonert rektor. Han skrev om troens forhold til vitenskapen. Og beskrev på en så lettfattelig og elegant måte hvordan det forholder seg, at jeg ikke kan unnslå meg for å benytte meg av ham her.

 

Han sammenligner universet med en kake. Hver ingrediens kan måles og veies opp, parteres og analyseres, i henhold til naturvitenskapelige lover og prinsipper. Det de samme lovene og prinsippene derimot ikke kan si noe om er hvem det er som har bakt kaken. På samme måte med universet. Det kan også granskes og analyseres, uten at vi kan si noe om en eventuell skaper.

 

Vi går imidlertid ut fra at noen har bakt kaken. Vi tror ikke at den har bakt seg selv. Ikke alltid slik med universet. Noen står hardnakket på at det har skapt seg selv, uten at det kan bevises vitenskapelig. I den forbindelse definerer han ateisme som en moderne form for overtro, idet den utviser en ”overdreven tro på at menneskets sanser og fornuft kan fange og fatte alle deler av virkeligheten”.

 

Enn videre. ”Fordi vi ikke kan registrere noen skaper, finnes det ingen skaper”. Men hva med: Fordi vi ikke kan registrere en kakebaker, er ikke kaken blitt bakt. Den må ha bakt seg selv. En ekte vitenskapelig holdning krever en åpen holdning til alle eventualiteter. Universet kan således like gjerne være skapt som å ha skapt seg selv. For alt vi vet!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende