For noen år tilbake sluttet jeg som økonomisk rådgiver i et større selskap og begynte som postbetjent D ved et av byens postkontor. D for dust, tenkte jeg. For det var det jeg ble behandlet som.

 

Fra å ha blitt behandlet som et selvstendig tenkende individ med uttalelsesrett ble jeg nå behandlet som dritt, en som stod nederst på rangstigen, en man kunne herse med og behandle som man ville.

 

Jeg lærte utrolig mye om både mennesker og arbeidslivet de månedene jeg var ansatt der. Jeg vil påstå at jeg fremdeles flyter på erfaringene. Men hva har det med Zohre å gjøre, bloggeren som bare kommenterer, uten å blogge selv?

 

Jeg har sett mange reaksjoner på Zohre. Jeg har også skrevet litt om mine egne holdninger. Jeg ser at reaksjonene er svært forskjellige, fra billigelse og aksept, til irritasjon, sinne og krav om utestengning. Omtrent de samme reaksjonene jeg husker jeg ble møtt med, da mine kolleger på postkontoret innså at jeg ikke var noen dust likevel, men heller ikke kunne plassere meg i deres eget tankemessige terreng.

 

For meg ble det å studere deres psykologiske reaksjoner nærmest et prosjekt i seg selv. Og det er da jeg tenker som så; hva om noen bruker figuren Zohre til bevisst å studere reaksjonene til bloggerne på VGB? Er det slik at den måten hver og en av oss håndterer Zohre på faktisk sier mer om oss selv enn om Zohre?

 

Jeg vet ikke. Tanken bare slo meg en dag jeg satt på trikken og ikke hadde noe spesielt ant å tenke på.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende