Vi er mange som forbinder islam med terror, vold og undertrykkelse av demokrati og ytringsfrihet. Vi skjelner ikke mellom religion og kultur, vi vet bare at sånn vil vi ikke ha det. Men hva legger vi egentlig i det?

Selv lever vi i et land som bekjenner seg til kristendommen, den luthersk – evangeliske lære. Det er til og med nedfelt i Grunnloven, med blant annet påbud om at et visst antall statsråder må bekjenne seg til samme religion. En ren ateistisk regjering kan derfor ikke godkjennes, fordi den vil være grunnlovsstridig.

Både islam og kristendommen har samme utgangspunkt: Jødedommen. Begge deler er et forsøk på en oppmykning av de strenge moselovene. Islam strekker seg i så måte enda lenger enn kristendommen, fordi den ikke aksepterer arvesynden. Den kristne lære hevder at et hvert menneske blir født syndig. Islam sier tvert i mot; synder er noe man selv pådrar seg gjennom sitt eget skjørlevnet.

Likevel finner vi islam mer skremmende enn kristendommen. Men det er kulturbetinget. Som kristne ville vi hatt større grunn til bekymring om vi hadde levd under den spanske inkvisisjon enn i dag, til tross for islams fremmarsj. Det skyldes imidlertid at vi ikke lenger lar oss styre og undertrykke av religion, vi har skjøvet den lenger og lenger ut på sidelinjen til fordel for rasjonell tenkning.

Problemet, er derfor ikke islam, men religion som sådan. Vi vil ikke at religiøse forbud og påbud skal komme i veien for den frie tanke og individuelle valgfrihet. Vi vil at religion skal være noe som tilhører den private sfære, en forklaringsmodell som hvert enkelt individ aktivt oppsøker selv, ikke blir påtvunget av foreldre, skole eller samfunn. Om han kalles Gud eller Allah spiller ingen rolle. Det er de negative konsekvensene, bevirket av erkekonservative og fundamentalistiske miljøer, vi vil til livs. Og vi kan begynne med å skille stat og kirke!

 http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=592396

 http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=569302

Vurdert til: av 190 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Aftenposten har i det siste publisert en rekke artikler om de negative sidene ved det såkalte kulturelle mangfoldet – sider vi som har en (viss) kjennskap til miljøet alltid har visst om, men som andre oppebærere av politisk korrekte meninger ikke har evnet/villet vedstå seg eller ta innover seg. Muligens mangler de bare kunnskaper. Jeg tenker selvfølgelig på det beryktede Moralpolitiet på Grønland og hvilken makt de synes å ha over familiemedlemmer, slektninger, naboer og tilfeldig forbipasserende praktiserende homser.

Det er imidlertid gammel nytt. Moralpoliti eksisterer over alt – noen steder forkledd som bygdedyr og jantelov. Moralen er at det ikke er lov til å stikke seg ut. Det gjelder så vel på Grønland i Oslo, som i Brumunddal og VGB. For noen vet alltid best. De samme noen bestemmer også hva som er best for alle andre. Og det er her feilen ligger. Bekymringen for alle andre, når man strengt tatt burde ha gått en runde med seg selv.

Men hvorfra stammer egentlig ideen om at mennesker fra fremmede kulturer er så innmari mer inkluderende enn nazi-Pelle og den innvandrerfiendtlige naboen nede i gata? Det å flytte fra en verdensdel til en annen, hovedsakelig av økonomiske grunner, betyr ikke at man samtidig ønsker å la seg assimilere inn i den nye kulturen. Snarere tvert i mot, det blir viktigere enn noen sinne å tviholde på den kulturen man selv er født inn i. Bare spør norske misjonærer stasjonert i Mikronesia eller andre utposter på den andre siden av kloden!

 http://www.vg.no/nyheter/innenriks/munch/artikkel.php?artid=591428

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=591411

Vurdert til: av 77 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg elsker å se mesterkokker rydde opp. For det er ikke bare kjøkkenspirer og matinteresserte som kan ha ett og annet å lære om tilpasning, samarbeid og logistikk – men nær sagt hvem som helst, så vel hjemme som på arbeidsplassen.

Det eneste irriterende ved disse programmene er at de sendes på reklamefinansierte kanaler. Og selv om jeg benytter de fleste pausene til å hente en kopp te, lufte bikkja eller gå på do, så går det en grense for hvor tissetrengt man kan være i løpet av et tidsrom på en skarve time. Noe reklamepåvirkning er dermed nesten uunngåelig.

Men det spørs om reklamen fungerer etter sin hensikt. I hvert fall på meg. For hva skal man si om såkalt ekte italiensk pizza, rett fra fryseren? Er det noe disse matprogrammene har lært meg, så er det at ekte råvare aldri går veien via fryseren. Og hvilken italiensk pizzamontør med respekt for seg selv tyr til frossenpizza og mikrobølgeovn? En ekte italiensk pizzabaker lager deigen på stedet og tilbereder pizzaen i egen steinovn.

Det vet tydeligvis ikke annonsørene og presentatørene. De synes ikke å fatte at jeg – og sikkert flere med meg – læres opp til å forakte frysedisken og lettvinte hasteløsninger og å elske ferske råvarer og veltillaget mat. Frossenpizza er ikke bare en hån mot italiensk mattradisjon, men en undervurdering av alle kjøkkenskrivere. Kanskje annonsørene rett og slett burde vurdere innholde i de programmer de skal være med på å finansiere på forhånd? I hvert fall hvis hensikten er å få seerne til å kjøpe produktene deres – ikke ta avstand fra dem!

 http://www.vg.no/nyheter/vaer/artikkel.php?artid=586544

Vurdert til: av 39 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

”Faens skrikerunge! Nå har hun holdt på hele natten. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Kanskje jeg bare skal kaste henne utfor balkongen.” Det hender jeg får urovekkende meldinger pr telefon. Men forhåpentligvis er ikke trusselen reelt ment. For – som hun sier – ”jeg tar det ut på deg, ikke på ungen. Det viktigste er å få det ut. Og så er jeg ferdig med det”.

Det ble sagt på nyhetene at foreldre løper høyest risiko for å bli barnemishandler mens barnet er 0-9 måneder gammelt. Så utrolig det enn kan høres ut er det i den tiden barnet er som mest forsvarsløst at vi som foreldre føler oss mest utilstrekkelige. Og med mangel på erfaring, søvn og forutsigbarhet i hverdagen kan det av og til bære galt av sted.

Jeg har imidlertid bedt min noe temperamentsfulle venninne om ikke å gi uttrykk for sin aggresjon til andre enn meg. For vi vil ikke at andre skal mistolke situasjonen. Hun vil aldri finne på å skade barnet sitt i praksis. Men hvem kan med hånden på hjertet si at man aldri har hatt lyst til å filleriste ungen, når man har følt seg som mest presset, mislykket og frustrert?

Når det gjelder barn bør man helst komme på banen før situasjonen eskalerer. Og det gjør man best gjennom forbyggende tiltak. Ett av dem bør være å kunne snakke om også de vonde følelsene, den aggresjon man av og til kan føle, men som man skammer seg så dypt over at man fortrenger like fort som tankene dukker opp. Jeg har ikke sett at spørsmålet har vært behandlet i noen av de spedbarnsbøkene jeg har bladd i. Kan det være fordi vi her er inne på et tabuområde?

DD

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=583872

Vurdert til: av 55 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Norge bryter både folkeskikk og grensene for den personlige integritet ved å ta asylsøkerbarna på tissen for å bevise at de er eldre enn de selv klarer å holde rede på. Hvorfor ikke heller bare tro på det de sier? Er de mindreårige bør de likevel returneres hjem til sitt hjemland, foreldre eller andre gjenlevende slektninger.

Faren er imidlertid alltid til stede for at de ikke kan sendes hjem til foreldrene. De er begge døde. Det samme med resterende slektninger. Asylsøkerbarna har ingen. De står alene og fullstendig forlatt av hele den vestlige verden. Noen ganger har det gått slik inn på dem at de har mistet både munn og mæle. De husker ikke en gang hvor de bor. Enn si hva de heter. Så hvorfor plage dem med å bli tatt på tissen i tillegg?

Det er uansett et spill. Et kynisk asylsøkerspill der barna – hvis de virkelig er barn – er brikker med eller i mot sin egen vilje. Og spillerne vet at dersom Norge tillater enslige mindreårige asylsøkere å få bli i Norge, så vil de sende stadig flere asylsøkere hit med denne begrunnelse, reell eller ikke. Og derfor må de ut. Både av hensyn til sin egen velferd og også for å få tettet nok et smutthull i asylsøkergjerdet.

Og kan asylsøkerbarna ikke gjøre rede for seg – de husker ingenting – så får vi som voksne ansvarlige mennesker ordne opp for dem ved å finne en pen og ordentlig SOS Barneby i Afrika et sted – der de kan læres opp til å bli gagns mennesker til nytte for det samfunnet som har tatt i mot dem. Og skulle det vise seg at alt sammen bare var juks, de var likevel både voksne og ved sine fulle fem, så stikker de vel av og forsøker seg på nytt, dersom de ikke tar fornuften fatt og blir!

DD

 http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=597765

 http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=597544

 http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=597471

 http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=597429

 http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=583654

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=583659

Vurdert til: av 109 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Nok en gang samles muslimer til en demonstrasjon. Og som vanlig er det til fordel for begrensninger i ytringsfriheten, ikke en utvidelse av den. Også for norske muslimer, født og oppvokst i Norge, synes hensynet til religion å veie tyngre enn verdien av å få lov til å ytre seg fritt.

Det er selvfølgelig deres demokratiske rett å demonstrere mot Dagbladets publisering av karikaturtegningene av profeten Muhammed. På samme måte som kvinnegruppa Ottar må få lov til å demonstrere mot blader de ikke liker og abortmotstandere må få lov til å utbrodere hva de mener om norsk abortlovgivning, også med outrerte virkemidler. For i et levende demokrati både bør og skal det være plass til svært mange ytringer – også dem vi ikke liker.

Jeg betviler ikke demonstrantenes fredelige hensikter. Og jeg tror ikke det vil komme til noe bråk. Vi befinner oss tross alt i Norge. Men Dagbladet har allerede fått erfare at en mer aggressiv og voldelig kultur ikke befinner seg mer enn et tastetrykk unna. Og spørsmålet er kanskje ikke om, men når Dagbladets ansvarlige redaktør mottar sin første drapstrussel. All erfaring tilsier nå at den i så fall må tas alvorlig.

Og det er dette som bekymrer meg: Hvor ligger de unge muslimenes lojalitet? Synes de at Dagbladet bare får som fortjent når de blir angrepet av hackere? Støtter de innerst inne – om enn ikke høyt og offentlig – eventuelle fysiske angrep på en eller flere av Dagbladets ansatte? I en verden preget av vold og terrorisme hadde jeg vært langt mer betrygget om de unge muslimene hadde demonstrert til støtte for den sjenerøse norske ytringsfriheten, den som gir både dem og meg den samme rett til å uttrykke oss, til tross for at vi mener det stikk motsatte!

DD

 http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=584099

 http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/svholmaas-stoetter-dagbladet-i-karikaturspoermaal-3135171.html

 http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=584086

 http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=584075

 http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=584086

 http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=584017

 http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=584017

 http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=584017

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=583948

Vurdert til: av 73 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Hadde de gjort det den gang striden stod på som verst, ville de ha fremstått som ytringsfrihetens førstelinjeforsvarere. Men det gjorde de ikke. Dagbladet var like taust som de fleste medier i dette landet. De turte ikke. De var redde for konsekvensene.

Og slik går årene. Til Dagbladet stuper og den ansvarlige redaktøren kaster inn håndkledet. Hva nå? Hva gjør ikke en falmende kulturpersonlighet for å overleve? Ofte tyr man til drastiske virkemidler. Og hva er vel mer drastisk enn å forsøke å påkalle seg Verdens Vrede?

Vi lever i et land som har relativt tøyelige grenser for ytringsfrihet. Og slik bør det være. Det er ikke dermed sagt at jeg kan geipe til naboen og vise en tilfeldig passerende fingeren uten å bli ansett som upassende og uhøflig. I et dannet samfunn er det enkelte handlinger dannete mennesker ikke begår. Ikke fordi de er forbudt, men fordi alminnelig kutyme tilsier at slikt bør man ikke gjøre. Vi raper ikke til bords og vi fiser ikke i kjerka. I hvert fall ikke hvis vi ikke med vitende og vilje går inn for å støte noen.

Hadde Dagbladet trykket karikaturtegnbingene den gang da, kunne jeg ha trodd på at de kjempet for den alminnelige ytringsfrihet. Men det gjorde de ikke. De gjør det nå, nå som de slev ligger nede, ikke kan synke stort lenger og som sådan umulig kan ha noe å tape – men desto mer å vinne, dersom folkeopinionen støtter oppunder den offerrollen de ser ut til å ha påtatt seg.

Tidligere lød Dagbladets motto: Alltid foran. Det spørs om ikke Dagbladet for lengst har løpt fra sine lesere og nå søker å hente dem inn igjen ved å satse alt på ett kort: Martyrrollen!

DD

 http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=584175

 http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=584172

 http://www.tv2nyhetene.no/flere-hundre-muslimer-i-ny-demonstrasjon-3135477.html

 http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=584163

 http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/muslimer-tar-avstand-fra-advarsel-om-terror-3135445.html

 http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=584149

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=584099

Vurdert til: av 47 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Takk for utmerkelsen, kjære Isdronning. Jeg skal straks henge den på bloggveggen min. Jeg vil samtidig benytte anledningen til å takke begge de to som trofast leser alt jeg skriver og ikler seg forskjellige identiteter når de legger igjen en kommentar. Uten dere ville jeg ikke ha vært her hvor jeg er i dag, bokstavelig talt. Tusen millioner takk. Dette er en umåtelig stor dag i min bloggkarriere

Ting du ikke visste om Deathdealer:

1. Jeg har alltid gått mine egne veier. Ikke nødvendigvis fordi jeg har valgt det selv. Det har bare blitt sånn. Jeg har et medfødt gotisk sinn. Jeg slipper derfor å kle meg ut. Jeg bare er sånn.

1. Som barn og ungdom var jeg med i diverse teatergrupper. Pussig nok endte jeg alltid opp med rollen som heks, onde fe eller stemor. Høydepunktet i min skuespillerkarriere kan i ettertid sies å ha vært i et stykke jeg spilte sammen med Sven Nordin. Jeg har selvfølgelig også medvirket som statist i norsk film.

1. En gang kledde og sminket jeg barna mine som små vampyrer før jeg sendte dem i barnehagen – med den følge at vi skremte skitten ut av alle de rosa og lyseblå ungene. Selv har jeg vandret rundt i Romas gater, kun iført toga og sandaler. Naturligvis i edru tilstand. Hva man gjør i fylla gjelds ikke.

1. Jeg har tatt meg inn på steder jeg vanligvis ikke ville hatt adgang til ved å utgi meg for en annen en den jeg er. Det er langt lettere enn man skulle tro. Det gjelder bare å beholde maska og tro på seg selv.

1. I ett år sparte jeg på husholdningsbudsjettet ved å snike på trikken. Jeg overlevde til og med en storkontroll – uten å bli tatt. Kontrollører er med andre ord like sløve på jobb som resten av de kommunalt ansatte.

1. Jeg har innvilget meg selv personlig medlemskap i EU. Jeg slipper derfor å forholde meg til norske tollregler med videre. Det er EUs regler som gjelder for meg.

1. Jeg er i innspurten med av min bok om VGB!

Utfordringen min går til:

1. Adolph i Fyrtårnet
2. Pomeriposa

1. Kopier Award’en på bloggen din (kopier den ved å klikke på bildet og lagre den, helst i mappen for dine bilder).
2. Link til personen som ga deg Award’en.
3. Fortell 7 interessante fakta om deg selv.
4. Velg 7 andre bloggere som du sender Award’en videre til.
5. Link til deres blogger.
6. Legg igjen en kommentar i bloggen deres, så de får vite om Award’en.

Øvrige bloggere kan sende inn søknad om å få motta utmerkelsen. Disse vil bli vurdert fortløpende etter hvert som de kommer inn.

DD

Vurdert til: av 118 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Statistikk viser at annengenerasjons pakistanere, oppvokst i Norge, ser ut til utelukkende å hente ektefeller fra foreldrenes hjemland. Og hvorfor skjer dette? Jo, fordi det gir familien øket status og økonomiske fordeler.

Så lenge de enorme økonomiske og sosiale forskjellene mellom Norge og Pakistan består, vil ikke dette mønsteret endre seg uten at det eventuelt blir forhindret ved lov. At ungdommene blir brukt som visum og inngangsbillett til det norske samfunnet synes ikke å affisere foreldrene deres i nevneverdig grad.

Men hvordan skal det norske samfunnet forholde seg til en stadig økende befolkningsgruppe som ikke snakker noe særlig norsk, ikke ønsker å omgås nordmenn, men vil kreve stadig større respekt for sine egne verdier og måte å leve på?

Vi ser allerede tydelige tegn – som i seg selv ikke representerer noen trussel, men på sikt beveger det norske samfunnet mot mindre åpenhet og tradisjonelt fellesskap: Egne gym- og badedager for muslimske kvinner, rett til å unnlate å sende skolebarn på klasseturer og ekskursjoner der foreldre ikke har kontroll på hva deres barn kan finne på, toleranse overfor heldekkende klesplagg for kvinner osv.

Jeg vil karakterisere det som reinspikka rasisme når pakistanske foreldre nekter barna sine å være sammen med etnisk norske barn, når de omtaler norske jenter som horer og ser med forakt på “den norske levemåten”. Når muslimske ungdommer mener at man må regne med å bli banket opp, dersom man trykker karikaturtegninger av profeten Muhammed, begynner jeg å tvile på om pakistanere i Norge har valgt rett land å bosette seg i.

Så lenge andregenerasjons pakistanere ikke en gang ser ut til å ville gifte seg med hverandre, men konsekvent tyr til “ferskvarer”, bør det norske samfunnet sette foten ned – ikke på grunn av de uheldige sidene ved fetter- og kusineekteskap, men fordi vi ikke ønsker at denne befolkningsgruppen – med sin manglende respekt for levemåten i det landet de har valgt å bosette seg i – skal vokse seg stadig større og mektigere.

Og det kan gjøres på en enkel og grei måte: Nekte familiegjenforening i Norge, begrunnet ved at ekteskapet ser ut til å være inngått med økonomisk gevinst for øyet!

 http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/flere-barn-frykter-tvangsekteskap-3135429.html

 http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=584147

 http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=584085

 http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=581469

 http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=589225

 http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=589153

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=590938

Vurdert til: av 115 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

To norske barn er blitt hjulpet til en etterlengtet frihet av to forsvarsansatte, enten frivillig eller mot betaling. Og alle hjerter burde glede seg – for det hele endte heldigvis godt, uten synlige skader og tap av menneskeliv.

Men i stedet for å uttrykke glede og takknemlighet på familiens vegne, uttrykker Byråkraten tvil om aksjonen faller inn under regelverket for lydige soldaters tillate gjøren og laden på fritid, i helger og ferier, så vel innenlands som utenlands, innbefattet land som Norge ikke har noe militært, forretningsmessig eller diplomatisk samkvem med. For intet brudd er større enn et brudd på selveste Regelverket – det eneste bruddet som kvalifiserer til offentlig halshugging i det statlige byråkrati.

I stedet for å berømme sjøheltene for å sette egne liv på spill i den hensikt å redde andres, arbeider Byråkraten for å mistenkeliggjøre deres handlinger og tilsmusse deres ettermæle. For er det en ting som ikke tåles, så er det at noen behandler regelverket skjønnsmessig og setter sin lit til hjertets følelse og sinnets forstand.

Tenk om Gutta på Skauen hadde bøyd seg for regelverket – hvor hadde Norge vært i dag? Og har noen hørt om Byråkraten som ble premiert for vågemot, heltemot eller kreativitet? Har byråkratiet som organisasjon på noe tidspunkt løftet et samfunn videre – eller er det heller slik at det ligger som en klam hånd og forsøker å hindre dem som tør, vil og kan?

DD

 http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=584161

 http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=584144

 http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=589187

 http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=597899

 http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=597738

 http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=597419

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=597402

Vurdert til: av 83 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende