La det være sagt med en gang, vi snakker ikke om keisersnitt som blir utført i hui og hast, fordi det ellers kan være fare for barnets liv. Heller ikke de keisersnittene som er medisinsk begrunnet, fysisk eller psykisk. Vi snakker om bekvemmelighetskeisersnittene og hvem som skal stå for finansieringen av dem.

 

Vanligvis utføres ikke unødvendige operasjoner på norske sykehus. I hvert fall ikke med vilje og overlegg. I så måte har keisersnittene fulgt sin egen spesielle utvikling, der det i stadig større grad er kvinnen selv som bestemmer hvorvidt hun skal la seg forløse på naturlig vis eller ved hjelp av keisersnitt. Og der keisersnittet fremstår som det gunstigste alternativet, både med hensyn til smerter, fysisk påvirkning og psykisk belastning, enda det som regel er stikk motsatt. For i motsetning til keisersnittet, som er et kirurgisk inngrep – med alle de komplikasjoner det kan medføre – er kvinnekroppen tross alt innrettet på å skulle sette barn til verden.

 

Kvinnens underliggende årsak for å velge keisersnitt fremfor naturlig fødsel behøver slett ikke være frykten for smerter, men snarere heller redselen for å miste figuren. I vår kroppsfikserte tid kan ingen kvinne med respekt for sin egen kropp la den sjaskes til og forfalle som følge av en barnefødsel. Hengebuk er like avskyelig som upussede tenner og hår under armene. Keisersnittene kan rett og slett være kosmetisk begrunnet og må derfor behandles deretter – som kosmetisk kirurgi.

 

De færreste får utført kosmetisk kirurgi på det offentliges bekostning. De fleste som legger seg under kniven for å fikse på utseendet må bekoste dette selv. Forslaget om at kvinner som tilsynelatende ønsker å få utført keisersnitt kun av kosmetiske grunner må betale dette selv,  bør derfor ikke forkastes før det er blitt gjenstand for vurdering. Helsebudsjettet er tross alt en av de største utgiftspostene på statsbudsjettet og hvert år gjenstand for tøffe prioriteringer. Mot et slikt bakteppe er bruk av kosmetisk begrunnete keisersnitt noe av det første som bør skjæres ut av budsjettet.

 

Argumentet om at dette i så fall vil begunstige kvinner som har råd til å betale for seg holder ikke. Rike kvinner vil alltid ha råd til å betale for seg. Rike kvinner får fikset hår, negler, hud, pupper, lår, buk, rumpe, hake, nese, lepper hver eneste dag uten at det dermed gjøres anskrik om at det er urettferdig at mindre velstående kvinner ikke har råd til å fikse noe som helst. Vi behøver således ikke frykte for noe todelt samfunn. Det er allerede lagdelt. Og hvem kan si at det er den keisersnittopererte kvinnen som sitter igjen med den beste fødselsopplevelsen? Selv har jeg født på begge vis, både med og uten keisersnitt. Og jeg er ikke i tvil om hva jeg ville valgt om igjen, hvis jeg kunne velge. Det er naturlig fødsel, en helt spesiell opplevelse og et minne for livet!

 

DD

Tips oss hvis dette innlegget er upassende